UTKAL : Norsk Hydros forsøk på å delta i bauksittutvinning og aluminaproduksjon i India 1993-2002

Abstract

I 1993 ble selskapet Utkal dannet i India av Norsk Hydro og to indiske partnere. Utkal skulle vurdere muligheten av aluminaproduksjon basert på store bauksittforekomster funnet i delstaten Orissa på østkysten av det store indiske kontinentet. Knappe ti år seinere solgte Hydro sin andel i selskapet uten at de hadde oppnådd særlig annet enn negativ presseomtale rundt prosjektet. Kjernen i denne kritikken var påstander om brudd på menneske¬rettighetene i forbindelse med landervervelse fra en fattig urbefolkning som drev en primitiv form for landbruk. Det ble stilt spørsmål både om lovligheten av og fremgangsmåten ved land¬ervervelsen. På et overordnet nivå representerte konflikten et fundamentalt spørsmål om industrialisering kontra fortsatt landbruk av befolkningen i området. Da Hydro trakk seg ut av prosjektet ble det av mange sett på som en seier for lokal¬befolkningen over et stort internasjonalt selskap. Det var ønsket om billige råvarer til sin voksende aluminiumsproduksjon som var hovedårsaken til at Hydro hadde gått inn i prosjektet, men hva var årsaken(e) til beslutningen om å trekke seg? Hydros korte redegjørelse pekte på at markedet for alumina hadde endret seg i positiv retning, slik at grunnlaget for egen produksjon ikke lenger var til stede i samme grad som tidligere. Var dette sant eller var det en hvit løgn i et forsøk på å redde ansikt? Til tross for tre forskningsoppgaver hvor Utkal inngår som case er spørsmålet om hvorfor Hydro trakk seg fremdeles ubesvart. Denne oppgaven har som siktemål å finne årsaken(e) til at Hydro fattet beslutningen om å trekke seg ut av det prosjektet de få år tidligere hadde omtalt som svært lovende. Da Norsk Hydro besluttet å utrede mulighetene for egen produskjon av råmaterialer til sin aluminiumsproduksjon i India var dette lite oppsiktsvekkende i bransjen. Aluminium¬sindustrien hadde alltid hentet bauksitt og alumina fra mindre industrialiserte land over hele verden. Det var derfor ikke noe nytt at denne industrien opptrådte på tvers av landegrenser og kontinenter. Aluminiumsbransjen hadde alltid hatt en internasjonal karakter. En eksplosiv vekst i internasjonal handel på en rekke andre områder, gjorde at 1990-tallet ble det tiåret hvor ordet globalisering for alvor ble tatt i bruk. Med den økende globaliseringen fulgte også en debatt rundt dette fenomenet. Et viktig moment i denne debatten var hvordan det globale markedet skulle kontrolleres. Styrende og lovgivende organer var i stor grad nasjonale, mens de store multinasjonale selskapene i økende grad opptrådte på en internasjonal eller global arena. En rekke organisasjoner var dannet for å regulere den internasjonale handelen, som for eksempel World Trade Organisation (WTO), men det kan ikke herske tvil om at nasjonene lå langt etter de multi¬nasjonale selkapene med å lage et velfungerende rammeverk til å regulere forskjellige sider ved den økende internasjonale handelen. Denne debatten er på ingen måte avsluttet. I det tomrommet som var oppstått fordi et overnasjonalt organ med myndighet til å regulere den økende handelen tilfredstillende manglet, vokste en rekke uavhengige organisasjoner opp. De så det som sin oppgave å overvåke de multinasjonale selskapenes etiske oppførsel i mindre industrialiserte land. Mens tilsvarende organisasjoner satt søkelys på miljøvern på 1970-tallet, var det etisk oppførsel som fikk en tilsvarende oppmerksomhet tyve år seinere. Disse organisasjonene går i internasjonal sammenheng under betegnelsen non governmental organisation (NGO). Kjennetegnet på det tiåret Hydro var involvert i Utkal-prosjektet var altså økende globalisering og fokus på uheldige sider ved denne globaliseringen. I 1995 dannet den uavhengige organisasjonen Framtiden i våre Hender (FIVH) organisasjonen Norwatch nettopp for å undersøke om norske bedrifter opptrådte i samsvar med menneske¬rettighets¬krav og krav til helse, miljø og sikkerhet i Sør. I tillegg skulle Norwatch dekke saker knyttet til norsk investerings-, eksport- og importetikk. Tilsvarende organisasjoner ble dannet i en rekke andre land, og det internasjonale CorpWatch ble dannet i 1996. CorpWatch hadde en tilsvarende agenda som Norwatch: “CorpWatch investigates and exposes corporate violations of human rights, environmental crimes, fraud and corruption around the world. We work to foster global justice, independent media activism and democratic control over corporations.” Organisasjoner som Norwatch og CorpWacth ble et internasjonalt politi som overvåket de internasjonale selskapenes oppførsel. At Norwatch kom til å få en viktig funksjon i forbindelse med Hydros prosjekt i India kan ikke betviles. Helt fra FIVHs magasin Folkevett skrev en artikkel om Hydros prosjekt i India i 1995, fulgte Norwatch prosjektet med argusøyne. Fra 1996 spredte omtalen av prosjektet seg fra Norwatchs nyhetsbrev til riks¬dekkende media. Både NRK og Aftenposten kommenterte uheldige sider ved prosjektet. Den store interessen rundt Hydros prosjekt i India må ses på bakgrunn av denne konteksten, hvor fokus på globalisering og etisk oppførsel var framtredende momenter.