"Forza Italia sono io" : En analyse av Silvio Berlusconis politiske prosjekt i 1994

Abstract

I 1994 gikk forretningsmannen, mediemogulen og mangemillionæren Silvio Berlusconi inn i politikken med sitt nydannede parti Forza Italia ( Heia Italia ). Dette skapte spørsmål om hva slags politisk fenomen dette var og hvilke intensjoner Berlusconi hadde for å gå inn i politikken. Denne oppgaven tar utgangspunkt i Silvio Berlusconis politiske prosjekt i 1994 og analyserer om Forza Italia var et høyrepopulistisk parti og om det utgjorde en trussel for det italienske demokratiet i 1994. Analysen viser at Forza Italia var et slags høyrepopulistisk parti, men med sentrale særtrekk. Disse trekkene var knyttet til Berlusconis egeninteresser i politikken og hans eierskap av selskapet Fininvest, som omfattet det største medieselskapet i Italia. Til tross for disse spesielle trekkene kan partiet defineres som høyrepopulistisk på grunn av den organisasjonsformen høyrepopulistiske partier generelt har. Et av de sentrale kjennetegnene ved høyrepopulistiske partier er at de har en svært sterk leder og en svak partiorganisasjon. Dette svake eller mangelfulle intern demokratiet gjør det mulig for lederskapet å handle på vegne av spesielle interesser. På bakgrunn av dette har jeg valgt å definere Forza Italia som et høyrepopulistisk særinteresseparti. Videre viser min analyse at Berlusconi truet alle de sentrale delene av demokratiet i 1994. Disse truslene var til en viss grad knyttet til de høyrepopulistiske kjennetegnene, men først og fremst til de spesielle trekkene ved fenomenet. Selv om angrepene var svært alvorlige, ble det italienske demokratiet i liten grad endret. Dette kom av den antifascistiske konstitusjonen som sikret sterkt mot maktkonsentrasjon, presidentens intervenering på vegne av konstitusjonen, opposisjonen og folkets motstand, samt uenigheter internt i regjeringen. Denne konklusjonen betyr ikke at Berlusconis politiske prosjekt i den påfølgende perioden og i sin helhet ikke har vært en utfordrer for demokratiet. Men at de truslene demokratiet ble utsatt for i den første regjeringsperioden fikk begrensede konsekvenser. For å få en bedre innsikt i hvordan og i hvilken grad Berlusconi har klart å endre det italienske demokratiet må regjeringsperioden fra 2001 til 2006 undersøkes.