Forestillinger om Amerika i Norge, : med vekt på motiver for utvandring i perioden 1866 til 1900, i lys av brev, amerikabøker og aviser

Abstract

Siste halvdel av 1800-tallet kan med rette kalles masseutvandringens tid. Hva visste så folk i Norge om Amerika? Hvilke forestillinger hadde de om Amerika? Var det ulike oppfatninger om Amerika blandt eliten og allmuen? Hvordan innvirket informasjonstilgangen på folks motiver for å utvandre? Amerikabrevene var i denne perioden en sentral informasjonskanal for den norske allmuen. Brevene var limet som bant lokalsamfunn i Norge sammen med lokalsamfunn i Midtvesten. Slik utviklet det seg gradvis transnasjonale samfunn. Forestillingene i Norge om Amerika var i perioden preget av de norske utvandrernes hverdagsliv i Midtvesten. Lokalsamfunnene i Midtvesten var relativt homogene og i liten grad utsatt for assimilasjonspress. Det øvrige Amerika ble det i liten grad informert om. Dette medførte at Amerika fremsto som kulturelt sett relativt likt Norge, og at tilpasning til livet i Amerika var uproblematisk. Informasjon av praktisk art om lokale forhold dominerte brevene. Det ble informert om lønnsnivå, priser på jord og jordsmonnskvalitet. Dette var informasjon som var svært relevant for potensielle utvandrere.

Amerika var for allmuen i Norge i denne perioden ikke noe ukjent og fremmed, men noe de følte en viss tilhørighet til. I brevene finnes det få beskrivelser av ”det forgjettede land”, og få beskrivelser som kan ha gitt opphav til en irrasjonell ”amerikafeber”. Allmuen i Norge synes å ha vært velinformert om både negative og positive sider ved livet i Amerika. Hverdagslivet og praktisk informasjon står sentralt i beskrivelsene. Det informeres om lønnsnivå, levekostnader og muligheter til å kjøpe jord. Det kan synes som om allmuen var tiltrukket av et håp om en moderat og realistisk forbedring av livssituasjon. Flere forhold ble ansett som negative ved Amerika; dette inkluderte blant annet mulighetene for religionsutøvelse, grunnet mangel på prester, interne stridigheter og skepsis mot andre trosretninger. Dette skapte et bilde i Norge av at Amerika var preget av uorden, og religionsfrihet ble satt i et negativt lys.

I motsetning til allmuens praktisk orienterte hverdagsperspektiv, konsentrerte eliten seg mer om idealer. For eliten var Amerika en modell for Norge enten som forbilde eller som advarsel. For allmuen var Amerika et sted å livnære seg, for eliten var Amerika en idé og en politisk praksis. Elitens beskrivelser var langt mer ytterliggående og eksotifiserende, uavhengig av om de var positive eller negative. Allmuens beskrivelser fikk større gjennomslag fordi informasjonen i brevene ble oppfattet som mer relevant og sannferdig.