NKP og Komintern under den tidlige fasen av Kominterns "tredje

Abstract

NKP og Komintern under den tidlige fasen av Kominterns tredje periode 1927-1930.

Denne hovedoppgaven handler om NKPs politiske utvikling i årene 1927-1930. I 1927/28 slo Komintern inn på en ny venstrekurs, som først og fremst kjennetegnes av en klasse mot klasse-politikk, der sosialdemokratiet ble utpekt som hovedfiende. Oppgaven belyser NKPs holdning til og implementering av Kominterns politikk i den tredje perioden. Samtidig blir Kominterns vurdering av og kontroll med NKP analysert. Med utgangspunkt i nytt kildemateriale fra Moskva har oppgaven kastet nytt lys over interaksjonen mellom Komintern og NKP. Det har vist seg at Komintern forlangte et skifte til venstrekurs og enhetsfronttaktikk nedenfra allerede sommeren 1927 både i den parlamentariske og faglige politikken. Det førte til en omfattende fraksjonsstrid i NKP angående holdningen til DnAs regjeringsdannelse i 1928. Da Komintern på det 9. plenum fordømte høyrefløyens støtte til regjeringen og krevde full tilslutning til venstrekursen, kom det til brudd med høyrefløyen. Partiavskallingen ble ikke beklaget av Komintern, som nå ønsket seg et ideologisk enhetlig NKP. Det ble også tilfelle ved at venstre- og sentrumsfløyen hadde konsolidert seg bak Furubotn til støtte for Kominterns linje.

Etter partiavskallingen våren 1928 var NKP ytterst lojal mot Kominterns politikk. NKP forsøkte ikke å påvirke Komintern til å modifisere konfrontasjonslinjen ut fra det faktum at DnA var et svært radikalt sosialdemokratisk parti, men drev isteden Kominterns sosialfascismeteori til det ekstreme ved å hevde at DnA hadde opphørt å være arbeidernes parti. Denne analysen sammen med forsøkene på å praktisere Kominterns nye revolusjonære streikestrategi overfor LO bidro til at NKP var politisk marginalisert i 1930 både i den faglige og parlamentariske politikken.

Oppgaven har belyst og drøftet de ulike måtene Komintern kunne føre kontroll med sin norske seksjon. Det har likevel vist seg at noen overstyring fra Komintern ikke var tilfelle i 1927-1930. Et direkte nærvær og press var ikke nødvendig for at NKP skulle etterleve Kominterns politiske føringer. Likevel grep Komintern direkte inn i NKPs ledelse i 1930 og beordret partileder Furubotn til Moskva. Oppgjøret med NKP og Komintern var ikke politisk, selv om ledelsen ble kritisert både for å ha gått til venstre for ultravenstrekursen og for ikke å ha forhindret politisk sabotasje fra partimedlemmene. Komintern var nemlig i all hovedsak fornøyd med NKPs politiske beslutninger. Det var den manglende implementeringen av politikken som fikk Komintern til å gripe inn. Furubotn ble fjernet fra ledelsen fordi han hadde vært politisk passiv og ikke bidratt til et nært politisk samarbeid verken innad i ledelsen eller mellom NKP og Komintern.