Bygdetingets betydning på begynnelsen av 1700-tallet : en undersøkelse av aktiviteten på tinget i Vats tinglag 1700-1714

Abstract

Formålet med oppgaven har vært å undersøke bygdetingets betydning på begynnelsen av 1700-tallet, i forskjellige sammenhenger og for de forskjellige brukergruppene. Alle sakstyper og gjøremål som ble behandlet på bygdetinget er undersøket for å se på tingets funksjon i full bredde, og vurdere både allmuens og øvrighetens bruk.

Myndighetene utnyttet ikke fullt ut tingets potensial som redskap for disiplinering på begynnelsen av 1700-tallet. De hadde sikret seg kontroll over allmuen ved hjelp av andre maktmidler, særlig hæren og skatteinnkrevingen. Dermed kunne man lette litt på presset gjennom rettsvesenet. Av myndighetene ble bygdetinget ble mest konsekvent brukt til å påtale alvorlige lovbrudd, som stred mot mosaisk lov eller truet viktige samfunnsinstitusjoner. Rettsforfølgelsen av mindre forseelser var mer moderat. I en period på seks år var sikt- og sakefallet bortforpaktet. Denne perioden representerer et unntak fra moderasjonslinjen, og tingets fiskale potensial ble sterkt utnyttet.

Allmuens bruk av tinget økte i perioden. Tinget var et viktig redskap for å få bilagt konflikter som man ikke fikk løst på annet vis. Det kunne være viktig å få avklart økonomiske tvister ved dom, men bare en liten andel av rettsstiftende handlinger ble likevel behandlet på tinget. Mange konflikter med utgangspunkt i vold fant sin løsing utenfor tinget, trolig også de fleste. Det er tendenser til at lagrettemennene og de mest aktive brukerne var mer velstående enn gjennomsnittet blant allmuen.