De kom for å bli kunnskapsbærere : Norad-stipendiatkurs ved Norges Landbrukshøgskole 1970-1999

Abstract

Sammendrag

Temaet for denne hovedoppgaven er Norads stipendiatvirksomhet. Undersøkelsen er avgrenset til stipendiatvirksomheten i Norge, og særlig konsentrert om virksomheten ved Landbrukshøgskolen på Ås fra 1970-1999.

Hovedsakelig drøfter oppgaven de diplom- eller masterkurs som NLH har tilbudt og tilrettelagt spesielt for denne studentgruppen.Dette gjelder kursene i Skogbruk, Husdyrbruk, Jordfag og Naturforvaltning og bærekraftig landbruk (MNRSA). Problemstillingen for oppgaven er:

Norad-stipendiatkurs ved Norges Landbrukshøgskole på Ås 1970-2000, Hva har vært formål med stipendiatvirksomheten, og hvordan har virksomheten stått i forhold til øvrige norske bistandsmål? Har Norad og NLH lagt forholdene til rette for at stipendiatene skal kunne lykkes som faktiske sosiale bærere av kunnskap og teknologi?

Målsettingen for oppgaven er tredelt. For det første å fortelle historien til stipendiatvirksomhet og kurs ved NLH. For det andre å vurdere hvordan kursene og virksomheten på Ås passer inn i norsk bistand og de overordnede kriteriene som gjelder for denne. For det tredje å vurdere om det ble lagt til rette for at stipendiatene kunne fungere som sosiale bærere i en prosess av kunnskaps- og teknologioverføring. En sosial bærer kan defineres som en sosial enhet som bidrar til å implementere ny kunnskap i en større sammenheng i samfunnet for øvrig.

Stipendiatvirksomhetens overordnede målsettinger og styrende kriterier har vært forholdsvis stabile i denne perioden, selv om det spesielt fra siste del av 1980-tallet har vært et forsøk på å stramme inn virksomheten og oppnå en tettere tilknyting til den øvrige bistanden.

For at stipendiatvirksomheten skal kunne nå sine målsettinger om å bidra til kompetanseheving og forbedringer i u-land, ikke bare hos den enkelte stipendiat, er konklusjonen at det er en forutsetning at stipendiatene har kunnet fungere som sosiale bærere av kunnskap etter fullførte studier i Norge. Oppgaven undersøker hva som fra norsk side kan sies å ha tilrettelagt for dette. Dette synes å ikke ha vært vektlagt i særlig grad, men det krav om at stipendiatene måtte være i jobb de skulle gå tilbake til etter studiene i Norge kan være et slikt tiltak. Forut for midten av 1990-tallet var ikke etterarbeid i etterkant av stipendiatoppholdene et område Norad prioriterte. Etter denne tid har imidlertid nettverksarbeid og etterarbeid blitt kriterier for norsk stipendiatvirksomhet.

Stipendiatkursene på Ås har vært på et høyt faglig nivå og på noen områder i tråd med målsetninger for stipendiatvirksomheten og for bistand generelt. Særlig har dette vært fordi kursene på Ås har vært tett knyttet til et samarbeid mellom Norad, NLH og Sokoine University of Agriculture i Tanzania. Imidlertid har uklare avtaler mellom de ulike aktørene, Norad, NLH, Norske representasjoner og samarbeidsinstitusjoner i u-land, bidratt til enkelte målsettinger har vært vanskelige å oppnå. Dette gjelder spesielt målsettingen om institusjonsoppbygging. Dette har også ført til at målstyringen av stipendiatkurs- og virksomhet ikke har vært fullstendig.

Stipendiatvirksomheten på Ås har ført til at flere hundre u-landstipendiater har fått utdanning på høyt nivå, og har ført til et møte mellom undervisningsinstitusjonen og stipendiatene. Den har også ført til opparbeiding av mye kompetanse innen u-landsrelatert virksomhet på Ås. Noragric ble opprettet i 1986 som et norsk senter for internasjonal landbruksforskning, og opprettelse av denne institusjonen hadde i høy grad bakgrunn i stipendiatvirksomheten ved NLH.

Denne hovedoppgaven er en del av forskningsprosjektet om Norsk Utviklingshjelps historie (NUHH).