Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:12:54Z
dc.date.available2013-03-12T11:12:54Z
dc.date.issued2002en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationHagen, Nils Ole. "Misforståelsene i 1905". Hovedoppgave, University of Oslo, 2002en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/23562
dc.description.abstractOppgaven tar for seg samarbeidet til arbeiderpartiene i unionsoppløsningsåret 1905. Dette samarbeidet startet ved at norske sosialdemokrater møtte på det svenske partiets kongress i februar 1905. De ytret der et ønske om støtte fra den svenske arbeiderpartiet til norsk side i unionskonflikten. De fikk denne støtten. Formålet med samarbeidet var å hjelpe de norske sosialdemokratene med å få løst unionsproblematikken. De svenske sosialdemokratene ville også gjøre sitt til å forhindre krig, hvis det skulle komme til en spent situasjon i unionskonflikten. Dialogen i samarbeidet foregikk ved at de sosialdemokratiske lederne i unionslandene gjensidig leste hverandres aviser og fortolket unionskonflikten i sine egne aviser. Det foregikk også en viss grad av personlig kontakt. Norske arbeiderpartifolk deltok som sagt på det svenske arbeiderpartiets kongress i februar. De utvekslet også talere på først mai og ved noen andre arbeidermøter. I tillegg reiste Olav Kringen, redaktøren for norske Social-Demokraten, til Stockholm noen ganger på våren og sommeren 1905. Oppgaven tar for seg tenkemåtens betydning for samarbeidet. Jeg vil peke på at samarbeidet tok utgangspunkt i en slags "kontrakt" da det startet tidlig på året 1905. Man bygde der på en analyse der man så unionskonflikten som en variant av, eller hvert fall en parallell til en klassekonflikt. Det ble pekt på at den svenske statsmakten var hentet fra overklassen. Denne overklassen ville forhindre demokratiske reformer i Sverige. På samme måte kom de i konflikt med den norske parten i unionen fordi de var motstandere av demokrati og samfunnsreformer. Det svenske og det norske arbeiderpartiet hadde dette som grunnanalyse når de gikk inn i unionskonflikten. Det var ingen selvfølge at en bevegelse med en klassekampideologi skulle engasjere seg i unionskonflikten. Ved å legge opp til en analyse, som den nevnt overfor, virket det mer naturlig å engasjere seg. Jeg studerer debatter innad i miljøene over tid. Jeg vil peke på at denne forståelsen av unionskonflikten møtte på problemer utover i 1905 konflikten. Etter at Norge ble en selvstendig stat på sommeren, høsten 1905, var ikke lenger dette virkelighetsbilde så selvfølgelig. Det oppsto etter hvert noen små konflikter og uenigheter i løpet av samarbeidet. Jeg vil forsøke å forklare de i forhold til endringen av tenkemåten rundt selve unionskonfliktennor
dc.language.isonoben_US
dc.title"Misforståelsene i 1905" : norsk og svensk arbeiderbevegelses samarbeid i unionskonflikten i 1905en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2006-01-04en_US
dc.creator.authorHagen, Nils Oleen_US
dc.subject.nsiVDP::070en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hagen, Nils Ole&rft.title="Misforståelsene i 1905"&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-6845en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo4225en_US
dc.contributor.supervisorØystein Sørensenen_US
dc.identifier.bibsys021841101en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata