Folk, prest og domkapittelrett i Osloe oc Hammers sticter på begynnelsen av 1600-tallet

Abstract

Hovedtema i oppgaven er først og fremst Oslo domkapittels rolle som domstol i tidlig moderne tid; sakene den fikk til behandling og prosessenes parter så vel som domkapitlet som institusjon. Kapitteldomstolen var den høyeste regionale instansen innen hva man kan kalle kirkelig jurisdiksjon i Danmark-Norge også etter reformasjonen. Den dømte i saker der kirkens menn var innblandet, i saker med sognefolk som part i kirkelige tvister, og i skilsmissesaker. Jeg gransker institusjonens historie og virksomhet. Jeg spør om prester møtte mer forståelse og imøtekommenhet i domkapittelretten enn allmuen gjord, jeg spør om den vanlige bygdeprest fylte sine embetsplikter. Videre drøfter jeg om kirkens domsorganer i større grad viste miskunn og storsinn enn hva statens organer kunne. Og det drøftes hvilken plass domkapittelretten eventuelt hadde i 1600-årenes sentraliserings- og disiplineringsprosjekter. Kildene består av Oslo domkapittels domprotokoller fra to perioder på begynnelsen av 1600-tallet, sammenholdt vesentlig med lagtings- og herredagsdombøker.