Å lære andre gjennom ord og eksempel : Augustinerklostrene på Vestlandes religiøse funksjoner

Abstract

Emne og problemstilling i oppgaven er rettet inn mot augustinerklostrene på Vestlandets religiøse funksjoner. De aktuelle konventene er Utstein kloster, Halsnøy kloster og Jonsklosteret i Bergen. Olavsklosteret i Stavanger har også gått for å være et augustinerkloster, men i oppgaven kommer det fram at det etter all sannsynlighet ikke var tilfelle.

Hovedproblemstillingen er: Hvilke religiøse oppgaver hadde augustinerne på Vestlandet? Sosialt blir det lagt vekt på å differensiere mellom oppfatningene av dette hos grunnleggerne, lekfolk som gjorde bruk av klostrene, medlemmer av sekulærgeistligheten og augustinerne selv. Kronologisk blir det lagt vekt på eventuell endring over tid.

Dette er interessant å undersøke i norsk sammenheng, fordi det aldri tidligere har blitt gjort og fordi klostrenes religiøse funksjoner i utgangspunktet var deres primære oppgaver. Det er også spesielt interessant fordi den internasjonale forskningsdebatten rundt regulære kanniker i stor grad har handlet om religiøse funksjoner og i hvilken grad regulære kanniker skilte seg fra tradisjonelle munker. I oppgaven går jeg inn i denne debatten og undersøker i hvilken grad de forskjellige teoriene stemmer med norske forhold.

Oppgaven inneholder tre hovedkapitler. Det første tar for seg grunnleggelsene av klostrene. Neste kapittel tar for seg augustinernes religiøse funksjoner overfor lekfolk, og da spesielt hvorvidt de deltok i utadrettet pastoral virksomhet. Siste hovedkapittel tar for seg augustinernes religiøse funksjoner overfor sekulærgeistligheten. I all hovedsak dreier dette kapitlet seg om den rollen augustinerne hadde som forbilder for sekulærgeistligheten.