Sjelens adel : en studie av elitens selvforståelse med utgangspunkt i Christian Braunmann Tullins diktning

Abstract

I løpet av 1700-tallet vokste det i Christiania fram et miljø av embetsmenn, storkjøpmenn og embetskjøpmenn som skilte seg markert ut fra den øvrige befolkningen. De utviklet en demonstrativ selskapelig kultur, som for en stor del utspilte seg på landstedene omkring byen. Dette miljøet dannet, omkring midten av 1700-tallet, en elite i Christiania.

Christian Braunmann Tullin(1728-1765) som rundt midten av 1700-tallet ble regnet for å være Danmark-Norges store dikter, var en sentral skikkelse i dette miljøet. Han hadde oppnådd stor popularitet og høy anseelse gjennom sin diktning til ulike offisielle begivenheter i Christiania og til selskapelige anledninger for de mest velstående familiene i byen. Tullin var eier av en spikerfabrikk på Lysaker og fikk senere en sentral stilling i embetsverket, først som viserådmann og senere som rådmann i Christiania.

Jeg har i min hovedoppgave undersøkt hvordan Christian Braunmann Tullin oppfattet elitens posisjon i det sosiale hierarkiet og hvilket inntrykk hans tekster formidler av grunnlaget for elitens posisjon. Fra 1671 av utstedte den eneveldige dansk-norske kongen en rekke detaljerte rangforordninger som rangerte embetsmennene på en strengt gradert rangstige. Rangen kan sies å være en persons formelle status. Hvilke andre faktorer enn rang var det som hadde betydning for en persons status? Ettersom store deler av Tullins skrifter ble skrevet på oppdrag for personer tilknyttet eliten, kan dette være en innfallsport til å studere elitens selvforståelse. Tullins levetid fra 1728 til 1765, markerer den periodemessige avgrensningen for oppgaven.

Tullin var kritisk til at byrden skulle ha betydning for sosial posisjon. Han vektla i stedet ærens betydning. Den beste og sikreste kilden til ære var, i følge Tullin, dyd. Sosial posisjon burde, i følge Tullin, avhenge av fortjeneste og ikke av den tilfeldighet som byrd var. Med dette angrep Tullin selve grunnlaget for adelens makt. Jeg mener at Tullins skrifter aller mest formidler holdninger blant de nye gruppene innen eliten, da særlig blant gruppen av storkjøpmenn. Disse gruppene hadde behov for å definere seg i kontrast til den tradisjonelle eliten. Ved å framstå som bærere av dyd, gjorde disse krav på overhøyhet.