Abstract
Tid var et lokalt fenomen i Norge helt til 1895 da det ved lov ble innført en felles klokketid for hele landet, normaltid. Inntil da var lokaltidene bestemt etter solens gang. Tidsforskjellen var 1 time og 47 minutter mellom østligste og vestligste lokaltid. I løpet av ti år ble innføring av normaltid behandlet to ganger på Stortinget. Den første behandlingen gikk over to år, og endte med et enstemmig vedtak i 1887 mot innføring av normaltid. Da spørsmålet på nytt meldte seg i 1894, ble Log um sams normaltid enstemmig vedtatt etter en kort stortingsbehandling uten større innvendinger.
Det foreligger flere fremstillinger som omhandler innføring av normaltid i andre land, men ikke i Norge. Hovedspørsmålet for denne oppgaven er derfor: Hvorfor og hvordan ble normaltid innført i Norge? Dette ses i lys av innføringen av normaltid i andre land.
Telegrafen og jernbanen krevde synkronisert tid for at deres virksomhet kunne foregå trygt og effektivt. Egen jernbanetid og telegraftid blir i oppgaven kalt normaliserte tider, og var den første formen for normaltid i Norge. Da en felles normaltid for hele Norge ble nedstemt på Stortinget i 1887 var det hovedsakelig fordi bare deler av Norge var berørt av de nye kommunikasjonene. Samlet var det derfor ikke et sterkt behov for normaltid i landet enda. Da normaltid igjen kom på dagsorden var det blitt et internasjonalt spørsmål. Internasjonale initiativ til et felles system ble fulgt opp i flere land av hensynet til den internasjonale samferdselen. I tillegg var telefonen blitt et fjernmiddel i Norge. Da saken på nytt kom på dagsorden i 1894 var det både nasjonalt og internasjonalt motivert. Den mellomeuropeiske tiden ble valgt fordi den passet inn i det internasjonale tidssonesystemet.
I Norge ble normaltid innført etappevis. Dette var også tendensen i andre land. Norge skilte seg mest ut fra andre land ved å ikke innføre normaltid gjeldende for hele landet før en internasjonal normaltid ble vedtatt.
Normaltid er resultat av en horisontal standardisering. Hovedmålet var å gjøre tiden lik for et større område og løsrive den fra soltiden. Mens andre standardiseringer som fant sted på slutten av 1800-tallet var knyttet til handel og naturvitenskapelig forskning, var normaltid en standardisering for å lette samferdselen. Målet var å koordinere mange menneskers handlinger for å lette kommunikasjonen mellom dem.