"vi famler så å si i blinde" : Rettsoppgjøret med frontkjemperne fra Beitstad og Tønsberg. 1945-1948.

Abstract

Sammenlignet med rettsoppgjøret i andre europeiske land har det norske oppgjøret blitt regnet som et av de mest omfattende og strengeste. Det kom til å innebære etterforskning av nærmere 92 000 saker . Av disse ble omtrent 46 000 personer ilagt en aller annen form for straff. De rettslige sanksjonsformene varierte fra bøter til dødsstraff. Tidsmessig strakk oppgjøret seg fra frigjøringen i mai 1945 til de siste dommene ble felt i første del av 1950-årene. Innenfor denne store mengden av landssviksaker fantes det mange undergrupper . En av disse var frontkjemperne, det vil si de nordmenn som hadde tjenestegjort i tyske militære avdelinger. De utgjorde ca. 5 000 saker, noe som gjorde dem til en av de største enkeltgrupper i hele oppgjøret. Totalt ble 4 272 av dem straffet med frihetsstraff av kortere eller lengre karakter, 364 fikk fengselsforelegg og 180 fikk et bøteforelegg . De fleste av disse frontkjempersakene ble ført for by- og herredsrett. På den måten kom de fleste rettsdistrikt i Norge i kontakt med denne type saker.

I denne oppgaven skal jeg se nærmere på det rettslige oppgjøret mot frontkjemperne fra de to områdene Beitstad i Nord-Trøndelag og Tønsberg i Vestfold. Fantes det noen likheter eller ulikheter i oppgjøret og hvordan var disse to oppgjørene i forhold til det nasjonale?