Fra raddis til kader : kineseri i tidens ånd : (om ml-erne og det antiautoritære opprøret)

Abstract

Verden er deres så vel som vår. Men dypest sett er den deres. Dere unge er som den heftige sommervind, dere er i livets blomstringstid, dere er som solen ved åtte- og ni-tiden om morgenen. Vårt håp beror på dere. - Mao Tse-tung

Jeg har i min fremstilling Fra raddis til kader , forsøkt å vise at ml-bevegelsen var et tidstypisk fenomen som oppsto i kjølvannet av Vietnamkrigen, studentopprøret og den kinesiske kulturrevolusjonen. Bevegelsen sprang ut av Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF), som i 1969 forlot moderpartiet SF og valgte å hengi seg til marxismen-leninismen - Mao Tse-tungs tenkning. Ml-rørsla ble en del av en uformell internasjonal kommunistisk bevegelse med Beijing som hovedsete. Denne internasjonale bevegelsen oppsto som en reaksjon mot Khrustsjovs oppgjør med Stalin på det sovjetiske kommunistpartiets 20. kongress i 1956. Fyrtårnene i den maoistiske delen av den internasjonale kommunismen var Kina og Albania. Den norske ml-bevegelsen knyttet nære bånd til både Beijing og Tirana, samtidig som den tok kraftig avstand fra Sovjetunionen og de Moskvavennlige regimene i Øst-Europa. Ml-bevegelsen var således et internasjonalt fenomen i den forstand at den oppsto i samme periode som lignende rørsler over hele verden. Jeg har i arbeidet med oppgaven intervjuet 25 personer som var tilknyttet ml-bevegelsen i storhetstiden på 1970-tallet. På basis av disse primærkildene har jeg kommet frem til en oversikt over informantenes gjengitte grunner til deltakelse i bevegelsen. Den viser at Vietnamkrigen var den hendelse i samtiden som først og fremst bidro til radikalisering og på grunnlag av dette en overgang fra raddis til kader. Vietnamkrigen snudde opp ned på vedtatte sannheter. USAs engasjement i Indokina ble fortolket inn i en imperialistisk ramme. Dette medførte to ting: Lenins teori om imperialismen som kapitalismens siste fase ble på nytt tatt frem. Likeledes var vietnamesernes kamp mot den imperialistiske supermakt et tegn på at pasifisme ikke var en adekvat strategi mot urett og overgrep. Kapitalismen måtte derfor avskaffes, gjerne med våpen i hånd. Sosialistisk Folkeparti ble av unge oppglødde raddiser sett på som et sofaradikalt parti som ikke var aktivistisk nok i sin kamp mot det rådende system. Intensjonen i Fra raddis til kader er å presentere ulike medlemmers fortellinger om hvorfor de i sin tid ble med i ml-bevegelsen. Hvorfor henga unge mennesker av det antiautoritære opprøret seg til en kommunistisk organisasjon basert på det leninistiske prinsippet om demokratisk sentralisme? Hvorfor ble det i samtiden mest synlige resultatet av ungdomsopprøret en kommunistisk bevegelse med mål som proletariatets diktatur? Jeg har på individnivå forsøkt å finne ut hvorfor man forlot en generell radikal posisjon til fordel for å bli oppofrende kader, la seg utsette for beinharde kadervurderinger og bruke all sin tid på saka . Hva var det som drev disse ungdommene? Var de offer for en omvendelse? Ville lederne gjenreise sine radikale foreldres ære? Og hvilke organisasjoner så ml-erne seg som videreførere av?