"En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud" : kristendomsforståelsen i Odd munks soga Olafs Tryggvasonar

Abstract

Dette er en mentalitetshistorisk oppgave som tar sikte på å avdekke religiøse forestillinger hos sagaforfatteren Odd munk Snorreson. Han skrev en saga om kong Olav Tryggvason rundt 1190, og analysen tar utgangspunkt i denne sagaen og dens religiøse diskurs.

Analysen er strukturert rundt temaer av relevans for middelaldersk kristendom: Gudsbildet og kristologien, synd, frelse, synet på djevelen, magi, etikk og ritualer. Disse ses i forhold til almeneuropeisk religiøs utvikling, hvor reform og religiøs fornyelse stod sentralt.

Den teoretiske rammen for oppgaven er skapt med utgangspunkt i den tyske historikeren Arnold Angenendts behandling av den middelalderske religiøsitet og dennes utvikling i faser. Han benytter seg av generell religionsteori om den aksetidlige vending en endring i religiøs kultur som fant sted omtrent samtidig, ca 500 f.kr, i en rekke av verdens ulike sivilisasjoner. Blant de tingene som kjennetegner denne vendingen er at Gudsbildet transcenderes og ikke lenger krever kultiske offer. Han skal i stedet æres gjennom menneskenes etikk, gjennom en etterfølgelse av hans moralske bud. Denne teorien anvender Angenendt på middelalderen. Han mener den tidlige middelalders form for religiøsitet har samme preg som i de arkaiske samfunn. Han snakker derfor om en re-arkaisering i det tidlige middelaldersamfunn, og vektlegger den grunnleggende rituelle karakter kristendommen i denne tiden har. Endringene i høymiddelalderen går imidlertid i retning av en sterkere etisk vektlegging, og av en fokus på det indre og personlige i troen. Den religiøse mentalitet i sagaen om Olav Tryggvason blir vurdert i forhold til idealtyper om pre-aksetidlig og post-aksetidlig religion.

Det som analysen avmasker er en religionsforståelse som fortsatt henger igjen i en pre-aksetidlig form for kristendom. Religionen er en kollektiv enhet, og man forholder seg til Gud på en ikke-personlig måte, blant annet via tegn og symboler. Det rettferdige mennesket er ikke den etisk gode men den som avstår fra uren tilbedelse. Odd er altså ikke videre preget av den religiøse utvikling som fant sted på 1100 tallet. I konklusjonen trekkes også inn en vurdering av hvilke faktorer som kan sies å ha vært pregende for denne type kristendom. Det har vært vanlig å snakke om en germanisering av kristendommen i møte med hedensk-germansk livsforståelse. Et utgangspunkt i generelle religionsteorier, slik som Angenendts, åpner imidlertid oppfor en videre tilnærming til temaet. Man kan blant annet tolke den rituelle kristendom som utslag av en vektlegging av Det gamle testamentet innen den kristne kanon.