Sensur og songtekstar : ein analyse av kultursensur med fokus på militærdiktaturet i Brasil (1964-1985)

Abstract

Denne masteroppgåva i historie tek for seg sensur under militærdiktaturet i Brasil (1964-1965). Målet er å gjere ein analyse av statleg kultursensur ved å granske konkrete sensursaker frå den aktuelle perioden, for så å sjå desse i samband med generelle teoriar om sensur. Utgangspunktet er eit inntrykk av at kultursensur er ei verksemd som baserar praksisen på individuelle og subjektive normer, og oppgåva søkjer å vise at dette er tilfelle både for sensurverksemda i Brasil under militærregimet, men også for sensur som eit globalt fenomen.

For å få ei god forståing av ei sensurverksemd er det naudsynt å sjå på i kva type samfunn ho blir utførd, kva slags styresmakter som har stifta henne, og kvifor praksisen blir sett på som påkravd. Oppgåva tek difor for seg den historisk-politiske bakgrunnen for militærkuppet, i tillegg til å forklare korleis den politiske situasjonen påverka kunstnarar generelt og musikarar spesielt. Vidare blir det fokusert på det brasilianske militæret og ideane som låg til grunn for maktovertakinga, samt det påfylgjande autoritære styret av nasjonen. I lys av desse ideane viser oppgåva kvifor det brasilianske militærstyret såg det som påkravd å sensurere kultur.

Sensuren av songtekstane til musikkmiljøet o Clube da Esquina, med Milton Nascimento som frontfigur, tener som historisk døme for denne masteroppgåva. Sensursakene blir granska med tanke på å kunne gjere ei utførleg vurdering av den brasilianske sensurverksemda, og dei enkelte sakene blir sett i samband med det eksisterande sensurlovverket. Ein kan på bakgrunn av undersøkingane argumentere for at både songtekstane og lovverket gav rom for ulike tolkingar. Oppgåva syner også, med grunnlag i ein teoretisk analyse av sensur, at det er grunn til å tru at kultursensuren under militærdiktaturet i Brasil er representativ for kultursensur generelt.