Størst av alt er kjærligheten? : oppfatninger om kjærlighet i familiære, romantiske og religiøse relasjoner på 1100-tallet.

Abstract

Dette mentalitetshistoriske studiet skal sammenligne det anglo-normanniske aristokratiets holdninger til kjærlighet i ulike relasjoner. For det første gjelder det familiære forhold, i hovedsak mellom barn og foreldre. Det er allerede en levende debatt på dette området, fordi det er hevdet at det ikke var emosjonelle bånd mellom barn og foreldre i middelalderen. Forestilte de seg ikke at barn og foreldre elsket hverandre? Den andre relasjonen som tas opp i oppgaven er den mellom mann og kvinne, såkalt romantisk kjærlighet. På dette området har debatten gått på begrepet amour courtois , det vil si høvisk kjærlighet . I mer enn hundre år har forskere diskutert både opprinnelsen og definisjonen på den romantiske kjærlighet i hoffmiljøer i høymiddelalderen. Men hvordan ble den romantiske kjærligheten oppfattet av dem selv? Det tredje og siste området som tas opp er synet på forholdet mellom Gud og mennesket. Med tanke på kristendommens dominerende rolle i samfunnet var gudsforholdet en naturlig del av menneskelivet. Ble religiøs kjærlighet ble sett på som følelsesmessig, intellektuell eller rituell?

Det 12.århundre er senere blitt gitt betegnelsen the twelfth century renaissance , fordi det var en kulturell og intellektuell oppblomstring der blant annet antikkens ideer kom i fokus. Oppgaven vil nevne hvordan Cicero og Ovids tanker ble aktuelle i forbindelse med kjærlighet. Dessuten står ulike kristne karakteristikker av begrepet sentralt. Kildene er skjønnlitteratur som er skrevet på gammelfransk, for også i England ble fransk brukt av de høyere sosiale klassene. Forfatterne er blant de to mest leste, og de het Chrétien de Troyes og Marie de France. Chrétien var i Nord-Frankrike og hans siste romanse Gralsfortellingen , Li contes del Graal er den ene av kildene. Noe så uvanlig som en kvinnelig forfatter gjorde seg bemerket langt utover Englands grenser, der Marie levde. Hennes fortellinger, Lais, vil være den andre kilden som granskes. Andre kilder vil også bli tatt med selv om ikke de er blitt analysert på samme systematiske måte som de to nevnte kildene. Siden litteraturen både var skrevet av og beregnet på de øvre sosiale klasser er det aristokratiske og geistlige forestillinger oppgaven kan si noe om. Familiær, romantisk og religiøs kjærlighet blir sammenlignet for å se om man forestilte seg at det var noen forbindelse mellom dem.