Jordisk gods : arv, kjønn og familiestrategi i norske testamenter 1810-1854

Abstract

Hovedproblemstillingen i undersøkelsen har vært å undersøke hvilke familiestrategier som ble tatt i bruk ved fordeling av arv i frie valgsituasjoner. Jeg har definert familiestrategi som en bevisst strategi som lå bak overføring av økonomiske verdier fra en generasjon til en annen.

Økonomiske overføringer mellom generasjoner har hatt en dobbel funksjon. Tanken på den neste generasjon har stått sentralt, men også behovet for å sørge for den eldre generasjon. Kvinners plass ved slike økonomiske overføringer har stått sentralt i denne undersøkelsen.

Jeg har undersøkt holdninger til arv ved å se på de økonomiske overføringene som skjedde ved testamentsarv - et marginalt fenomen, men interessant fordi arvelater i slike tilfeller ikke var pålagt å fordele i henhold til de generelle arvebestemmelsene. Hvordan disponerte folk sine eiendeler og sitt gods når de kunne prioritere fritt? Hvilke hensyn ble tillagt mest vekt, og hvilke implikasjoner kunne den doble funksjonen ved slike økonomiske overføringer ha for holdninger til kjønn og økonomi?

Forholdet mellom lovverket og praksis har stått sentralt i undersøkelsen. Fram til 1854 var gjeldende rett at kvinner skulle arve det halve av menn. Forslag om lik arverett var en gjenganger i debatten på Stortinget fra 1815-16, og det var først og fremst østlandsbøndene som var forkjempere for lik arverett til kvinner og menn.

Ble lovverkets regel om halv arv til kvinner fulgt når folk kunne disponere fritt? En hypotese for undersøkelsen var at hensynet til at arven skulle legge et grunnlag for den neste generasjon førte til at lovverket som forfordelte kvinner ble forsøkt nøytralisert. Hvis det sentrale ved arven handla om å skaffe den eldre generasjon trygghet og hjelp i alderdommen, ville hensynet til lik fordeling mellom kjønn bli prioritert lavere.

I undersøkelsen har jeg gjennomgått 1142 godkjente testamenter fra Akershus amt med Christiania, fra perioden 1810-1854. Testamenter har knapt vært benytta i norsk historieskrivning tidligere. Dette gjorde det nødvendig med en omfattende kilderegistrering. Videre har jeg benytta meg av andre kildetyper: Formularbøker, juridisk kommentarlitteratur, høyesterettsdommer og stortingskilder.

Undersøkelsen har vist at kvinner var i flertall, både blant dem som oppretta testamentene og blant dem som nøt godt av testamentariske disposisjoner. I mange tilfeller tok testatorene stilling til spørsmålet om kjønn og fordeling av arv, og ga prinsipielt uttrykk for at kvinnelige og mannlige arvinger skulle dele arven etter dem likt. I andre tilfeller veide hensynet til testator selv tyngst, dvs. at det f. eks ble satt vilkår i testamentet om at arvingene måtte pleie testator i alderdommen. I slike tilfeller ønska testator ofte å ha et par som arvinger, fordi et fullt hushold best kunne ivareta testators behov. I bygdene ble det beste alternativet ofte ansett å være en mannlig arving, fordi vilkåret for arv kunne være å drive en gård eller en husmannsplass. I Christiania var det imidlertid pleie-og omsorgsoppgaver som ble prioritert høyest, og det beste alternativet til et par var dermed en enslig kvinnelig arving.

Testamentene speiler både et tradisjonelt og et nyere syn på kjønn og eiendom. Tradisjonelt ble kjønn kobla opp mot funksjon i husholdet, det har f.eks blitt hevda at kvinner "skifta kjønn" idet de ble enker og husholdsoverhoder. Denne eldre oppfatningen av kjønn viser seg blant annet i testamentene der det blir satt vilkår til arv. Det nyere synet på kjønn handler om at kjønn med det borgelige familieidealet gradvis ble oppfatta som ulike kategorier, som at kvinner og menn hadde grunnleggende ulik natur. Dette kommer til syne i debatten om lik arv og også i testamentene der det ble tatt standpunkt til spørsmålet. Testamentene speiler også et nytt syn på eiendom - fra det eldre, kollektive synet på eiendom - der verdiene tilhørte slekta, og hver enkelt bare var en forvalter av eiendom som skulle videreføres til neste generasjon, og til det nyere synet på eiendom - der testatorene selvstendig og individuelt disponerer over eiendom.