Fra utmattelse til manøver : et militærteoretisk paradigmeskifte? : doktrineutvikling i Hæren fra 1980 til 2000

Abstract

Mellom 1980 og 2000 forandret Hæren seg fra å være et landsdekkende territorialforsvar til noe i nærheten av et mobilt utrykningsforsvar. Invasjonsforsvar i alle landsdeler ble avviklet. I 2000 var Hæren mindre enn i 1980, den var organisert annerledes og hadde annet materiell. Den opererte også etter en annen doktrine. Denne var konkret, trykket og i bruk ved Hærens skoler. Den skulle danne basis for strukturutvikling og operasjonsplanlegging. Denne oppgaven undersøker endringene i Hæren mellom 1980 og 2000 med vekt på den nye operative doktrinen. Den belyser innføringen av en manøverkrigsdoktrine tilpasset norske forhold.

Hva var bakgrunnen for innføringen av en ny doktrine og hvorfor ble det bestemt at manøverteoriens prinsipper skulle danne grunnlaget for denne doktrinen? Oppgaven påpeker forhold som førte til at det utmattelsespregede operasjonskonseptet ble forlatt parallelt med at Hæren gjennomgikk betydelige strukturreduksjoner. Videre undersøkes nasjonale særtrekk som gjorde at den nye norske doktrinen skilte seg fra andre manøverkrigføringsdoktriner.

I en tid preget av omveltninger i det sikkerhetspolitiske landskap og betydelige strukturreduksjoner fikk Forsvaret en ny, felles operativ doktrine. Teorien som lå til grunn, ble oppfattet som helt annerledes enn hva gjaldt den foregående doktrinen. Overgangen fra en defensiv og statisk til en offensiv og bevegelig doktrine ble oppfattet som radikal. De overordnede rammene for Forsvarets virksomhet endret seg imidlertid lite. De fleste land hadde endret sine overordnede forsvarspolitiske retningslinjer. I Norge forble forsvarskonseptet i hovedsak det samme som før, selv om elementene i konseptet var i en viss bevegelse. Det var fortsatt et nasjonalt balansert invasjonsforsvar basert på verneplikt som lå til grunn. Det var et totalforsvarskonsept som forutsatte støtte fra Nato.

Fordi det som hadde betegnelsen det norske forsvarskonseptet lå fast, fikk endringene ikke virkning på et overordnet nivå. Nye metoder og teknikker ble anvist, men utfordringene forble som før.