Abstract
Oppgaven presenterer æresmentaliteter i middelalderen gjennom den islandske høvdingen Þorgils skarði (1226-58). Kilden, som presentasjonen baserer seg på, er samtidssagaen Þorgils skarða saga. Den er hentet fra Sturlunga-saga, som er en større islandsk samling fra rundt 1300.
Þorgils vokste opp som sønn av en høvding og medlem av den kjente Sturlungaslekten på Island. 18 år gammel ble han med i en båt til Bergen, fast bestemt på å gjøre karriere i kong Håkon Håkonssons hird. Etter flere år i Norge vendte han tilbake til Island på oppdrag for den norske kongen, han skulle forvalte kongens interesser i landet. I tillegg hadde han personlige ambisjoner om å bli en mektig høvding.
Hva betydde ærens normer for Þorgils handlinger? Þorgils havnet i et krysningspunkt mellom den hierarkiske æren som hadde utviklet seg ved hoffet i Norge, og den tradisjonelle kompetitive æren som hadde hersket i det gamle høvdingsamfunnet på Island. Konflikter oppstod,og natten til 22. jan i 1258 ble Þorgils drept. Oppgaven diskuterer i hvilken grad ære spilte en rolle for Þorgils i denne maktkampen, og en problemstilling som drøftes er om hovedpersonen hadde et pragmatisk forhold til ærens normer. Andre temaer som berøres er hierarkisk ære kontra kompetitiv ære, ære og makt, ære og vold, ære og kristendommen og mulige årsaker til at han ble tatt av dage. Þorgils var en sammensatt person, hans handlinger var styrt av kryssende æresnormer og hans oppdrag for kongen fikk en brå slutt. Likevel gikk det kun få år etter hans død til den norske kongen kunne kreve inn skatt og hadde ervervet den øverste doms- og eksekusjonsmyndighet på Island.