Tonga - en historiografisk analyse : om sakralkonger, politiske titler og religiøs "raseideologi" på Tonga-øyene i Polynesia (med et avsluttende komparativt blikk på det norrøne sakralkongedømmet)

Abstract

Presentasjon av oppgaven (sammendrag): Denne oppgaven var i utgangspunktet ment å fremstå som en historiografisk analyse over kongeriket Tonga - det eneste av de polynesiske kongedømmene som har overlevd inn i det 21 århundre - fra dynastiets opprinnelse (etter sigende) om lag 950e.kr. til etableringen av et vestlig inspirert konstitusjonelt monarki i 1875. Under gjennomgang av den eksisterende litteraturen gikk det imidlertid raskt opp for meg at denne historiografien er av et ytterst begrenset omfang, i alle fall hva angår arbeider utført av historikere. I tillegg til den eksisterende faglitteraturen har jeg da også har fått anledning til å gå gjennom et betydelig utvalg av primærkilder. Arkivstudier ved bl.a. Bernice Bishop Museum Archives på Hawaii (som innehar den største samlingen av polynesisk etnografisk materiale i verden), har således fått meg til å vurdere muligheten av diverse ulike og alternative tolkninger vedrørende den tonganske fortiden. Oppgaven kan i så måte sies å være både en historiografisk analyse av den eksisterende faglitteraturen, så vel som et selvstendig stykke forskningsarbeide, der jeg gjennom tolkninger og komparative analyser forsøker å etablere noen egne holdepunkter vedrørende det tonganske sakralkongedømmets opprinnelse, organisering og strukturelle forgreininger. Med historiografi menes for øvrig studiet av det som er nedskrevet om fortiden, også det som baserer seg på muntlige kilder. Muntlige tradisjoner betyr strengt tatt de erindringer om fortiden som er generelt eller universelt kjent innenfor en gitt kultur. Rent skjematisk er oppgaven todelt: Del I (herunder Kapittel 2) baserer seg nødvendigvis på sekundærkilder og pretenderer å favne så bredt som mulig de ulike oppfatninger som gjør seg rådende i historiografien om Tonga. Denne skal i sin tur lede opp til Del II (herunder Kapittel 3 og 4), som baserer seg på mitt eget utvalg av primærkilder, og som åpner for egne "spekulasjoner" over sakralkongedømmets natur, dets implikasjoner for den sosiopolitiske, kulturelle orden, og forholdet mellom det hellige, gudegitte og det sekulære eller politiske styringsorgan. Jeg vil imidlertid først - i Kapittel 1 redegjøre for kildebruk og problemstillinger, dernest for enkelte teoretiske og metodiske betraktninger - herunder visse historiefilosofiske dilemmaer som kan melde seg i studiet av utenomeuropeisk historie, samt ulike historiske og antropologiske tilnærminger til stillehavsstudier i sin alminnelighet. I Kapittel 2 presenteres så historiografien om Tonga slik den kommer til utrykk i de fleste publiserte kilder. Kapittel 3 er i sin helhet viet ættesamfunnets egen "indre logikk" og religiøse maktbalanse. Sakralkongedømmets legitimerende kraft, samt utviklingen av det todelte kongesystemet på Tonga er stikkord på fenomen som da vil bli behandlet herunder. I Kapittel 4 vil jeg trekke noen komparative tråder til det norrøne sakralkongedømmet, for på den måten å plassere oppgaven inn i en sammenlignende, og derfor også "nærere" kontekst. Poenget med denne oppgaven er altså å forsøke finne frem til enkelte arketypiske trekk i fortiden, nærmere bestemt de prosesser som konstituerer sakralkongedømmet som globalhistorisk institusjon og fenomen.