| dc.description.abstract | Framveksten av en lønnsarbeiderklasse i Fet hovedsokn mellom 1860 og 1900 da det foregikk et hamskifte i jordbruket og en modernisering og nyetablering i skogbruksindustrien, er emnet for oppgaven. Den bakre grense er satt til 1860, men det blir gitt en kort beskrivelse vesentlig av de to tiåra før for å vise at grunnlaget for de store endringene som skjøt fart fra 1860-åra, ble lagt i den førindustrielle perioden. Fra da av begynte en flersidig endringsprosess som ikke ville ha utviklet seg i samme fart uten tre sentrale kommunikasjonsmidler: jernbane, veier og dampskipstrafikk. Jordbruket ble mekanisert, skogbruksindustrien ble modernisert og bygd ut og råstoffet til industrien kom nærmere sagbrukene med det nye sorteringsanlegget i Fetsund. De årlige og ofte ødeleggende flommene i Glomma og Øyeren kom sjeldnere ved at vannstanden i innsjøen ble regulert og hindringer for skogbruksindustrien ble fjernet.
Med industriutbyggingen vokste det fram en lønnsarbeiderklasse. I begynnelsen kombinerte mange arbeid på sagbrukene og tømmerlensene med jordbruk eller annet arbeid, men etter hvert lot det seg vanskelig gjøre, og det vokste fram en gruppe lønnsarbeidere uten tilknytning til jord. Som en følge av mekaniseringen ble en stor del av arbeidskrafta i jordbruket overflødig, særlig husmenn, tjenere og bondesønner, og mange av dem ble de nye industriarbeiderne sammen med innflyttere i hovedsak fra nabobygdene. Ellers ble arbeiderne også rekruttert fra de andre samfunnsgruppene i bygda.
En lønnsarbeiderklasse uten tilgang til jord la grunnlaget for handelsvirksomhet, og landhandel og annen næringsdrift ble bygd omkring jernbanestasjonen i Fetsund der det vokste fram et tettsted. Behovet for boliger oppstod, og boligbygging fant sted i nærheten av Fetsund Lenser, i Fetsund og omkring det nye Nerdrumbruket. De nye arbeidermiljøene fikk sin egenart, og både levemåte og det industrielle arbeidet skilte seg klart ut fra bondemiljøet. Dessuten skilte de seg ut fra miljøene omkring de veletablerte brukene ved Varåa og i Dalen der de fleste arbeiderne hadde tilknytning til jord. Den største gruppa lønnsarbeidere var sesongarbeiderne ved Fetsund Lenser, som i hovedsak var gårdbrukere, småbrukere og husmenn som tviholdt på fløterjobbene fordi det hvert år ga dem livsnødvendige inntekter. Med utviklingen i tettstedet Fetsund og i skogbruksindustrien vokste det fram en annen type lønnsarbeidere: funksjonærer i handel, transport og i administrasjonen ved sagbrukene, lensene. Sammen med skogindustriarbeiderne utgjorde de en lønnsarbeiderklasse, men disse gruppene ikke sammensveiset til en sterk sosialgruppe før etter 1900. De mange samfunnsendringene økte interessen for politikk, og anledning til å diskutere politiske spørsmål fikk bygdefolket i de mange frivillige organisasjonene. Arbeidernes egen organisasjon, Fet Arbeiderforening, tok opp mange sentrale saker som var nødvendig for å bedre arbeidernes levekår. | nor |