Svensk og norsk diplomati og propagandavirksomhet i Storbritannia i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 : En analyse av svensk og norsk holdningsdannende virksomhet i Storbritannia, og dennes innvirkning på utfallet av unionskonflikten

Abstract

Problemstillingen for denne oppgaven har vært hvordan svenske og norske utsendingers diplomatiske og propaganderende virksomhet ble tatt i mot i Storbritannia, og på hvilken måte denne virksomheten fikk noen innvirkning på utfallet av unionskonflikten. Oppgaven har hatt som formål å teste sannhetsinnholdet i en hypotese om at Storbritannia i 1905 grep mer aktivt inn i konflikten enn andre stormakter, og førte en politikk som innebar en støtte til norsk selvstendighet (Folke Lindberg, 1950, s. 213)

Oppgaven vil forsøke å vise hvordan svenske og norske fremstøt overfor britene virket holdningsdannende på to plan: For det første bidro de til å forme britenes syn på konflikten, og farget i så måte den politikk som ble ført overfor de stridende parter. For det andre virket de inn på den politikk som ble ført partene i mellom, i form av at britenes holdning aktivt ble brukt til støtte for partenes unionspolitikk overfor hverandre. Oppgaven vil bære preg av å være et komparativt studie både av de ulike innfallsvinklene til Norge og Sverige i forsøket på å vinne britenes støtte i unionskonflikten, samt britenes holdning til de to skandinaviske landene.

Oppgaven inneholder fem kapitler, i tillegg til en innledning/presentasjon og en avslutning/konklusjon. I det første kapittelet blir den gryende norske propagandavirksomheten presentert, fra slutten av 1800-tallet frem mot våren 1905. Årsaker til at Storbritannia ble utpekt som satsingsområde, og at svenskene ikke frontet de tidlige norske propagandautspillene, blir diskutert. Det andre kapittelet tar for seg unionsdebatten mellom Fridtjof Nansen og Sven Hedin i The Times våren 1905, som markerte begynnelsen på den åpne svensk-norske kampen om britisk opinion i unionsspørsmålet. Kapittel tre har som formål å gi en dypere innsikt i den åpne kampen sommeren 1905, gjennom å ta for seg svenske og norske medieutspill i britisk presse og deres unionspolitiske publikasjoner rettet mot det britiske markedet. Denne typen virksomhet blir deretter satt opp mot den mer skjulte kampen om britenes gunst; den diplomatiske virksomheten rettet mot britiske styresmakter. I det femte og siste kapittelet vil britenes syn på konflikten bli presentert, med en sammenligning av holdningene i den britiske pressen med holdningene i det politiske miljø.

Oppgaven har som formål å vise unionskonflikten fra en utenrikspolitisk synsvinkel, og den teoretiske bakgrunnen/konteksten for oppgaven er den konstitutive teori om statsdannelse som innebærer at status som suveren og uavhengig stat på begynnelsen av 1900-tallet var utledet av sedvane og tosidig diplomatisk praksis (Øyvind Østerud, 1994, s. 117). Maktbalanseprinsippet og de politiske strømningene i tiden står sentralt for oppgaven; fremveksten av moderne demokratier i Europa og folkerettstanken.