"...nu skallt du faa suytuzind dieffle..." : Bruken av vold i bondemotstand i Norge, 1537- 1660

Abstract

I oppgaven har jeg forsøkt å svare på spørsmålet om hvorfor noen bønder ble voldelige når de var involvert i konflikter med øvrigheten og hvorfor andre brukte fredlige midler selv om konflikten var langvarig og omfattende. Undersøkelsen går ut på å sammenligne forholdene rundt de voldelige konfliktene med forholdene rundt de ikke-voldelige. Det er tydelig at den volden bøndene utførte ovenfor øvrigheten stort sett var spontan, og det var ingen våpentype som skilte seg ut når bøndene brukte våpen i motstanden. Første del av analysen var en undersøkelse av forhodet mellom bøndene og embetsmennene de hadde kontakt med, dette var for det meste lensherrer, fogder og lagmenn. Jeg fant ut at bøndene oftere ble voldelige mot fogder enn lensherrer, selv om det ikke var fogden som hadde provosert bøndene. Jeg har også sett på bøndenes forhold til kongen. Jeg ønsket å finne ut om kongens uttalte meninger tidlig i konflikten hadde noen påvirkning på hvordan bøndene oppførte seg. Ut i fra dette fant jeg en tendens til at bøndene ikke brukte vold hvis de hadde fått kongens støtte tidlig i konflikten, men grunnlaget for konklusjonen var svak. Dette var den motsatte konklusjonen til det jeg fant da jeg undersøkte om tidligere dommer mellom de to partene i konflikten hadde noen påvirkning på bøndenes oppførsel. Der fant jeg en tendens til at bøndene ble voldelige hvis de hadde fått støtte i rettsapparatet, men at de fortsatte med fredlige midler hvis retten hadde dømt imot dem. I det neste kapittelet har jeg sett på sosial status som en forklaring på hvorfor bøndene av og til brukte vold i konfliktene de hadde med øvrigheten. Jeg har undersøkt hvor mye selveie det var i de forskjellige områdene med voldelige og ikke-voldelige konflikter, men undersøkelsen viste ingen sammenheng mellom de to. Det var en liten tendens til at konfliktene, enten voldelige eller ikke-voldelige, skjedde i områder der bøndene eide mer jord enn landsgjennomsnittet. Et annet aspekt av levevilkår var økonomi. Derfor har jeg kommet inn på en mer generell analyse av temaet som jeg baserte på undersøkelser som norske historikere har foretatt. Ut i fra dette kom jeg frem til at dårligere økonomi ikke kan begrunne den generelle uroen bøndene stod for på 1500- tallet. I tillegg til å se på hvilke bønder som var med i motstanden har jeg også sett på hvilke bønder som ledet an motstanden. Undersøkelsen bekreftet teorien om at hovedmennene som regel kom fra eliten i lokalsamfunnet. Det kom også frem at lederne i de ikke-voldelige konfliktene hadde gjennomsnittlig høyere sosial status enn hovedmennene med høy status i de voldelige konfliktene. I det siste kapittelet fant jeg store geografiske forskjeller mellom de voldelige og de ikke-voldelige konfliktene. Først var det forskjell på hvor i landet konfliktene utspant seg. Da jeg undersøkte konfliktsituasjonene i forhold til sentrum-periferi var det en større og klarere forskjell. De voldelige konfliktene var stort sett i perifere områder, mens de ikke-voldelige var i sentrale områder.