"Hvilken liten stat er det som skal etiopiseres neste gang?" : C. J. Hambros utenrikspolitiske engasjement 1920-1940

Abstract

Hovedoppgaven tar utgangspunkt i en påstand om at konservatisme, nasjonalisme, konstitusjonalisme og småstatsperspektivet var fire grunntrekk ved Carl Joachim Hambros politiske tenkning. Deretter gjøres det en undersøkelse av hvordan disse fire perspektivene gjenspeilte seg i praktisk politikk, ved å sette søkelyset på Hambros rolle i noen sentrale utenrikspolitiske saker i mellomkrigstiden, og på hans engasjement i Folkeforbundet.

Oppgaven er delt inn i ni kapitler i tillegg til en innledende del og en avsluttende konklusjon. I kapittel 1 blir vi kjent med Hambro både som privatperson, litterat og politiker. I kapittel 2 ser vi på noen mulige årsaker til at han aldri ble utenriksminister, hvorfor det var utenrikspolitikken han engasjerte seg mest i, og på noen sentrale posisjoner han hadde som utenrikspolitiker. I kapittel 3 ser vi nærmere på grunntrekkene ved Hambros politiske tenkning. I kapitlene 4-9, settes søkelyset på hvordan disse perspektivene kommer til syne i Hambros arbeid med grønlandssaken, sjøgrensestriden med Storbritannia, de nordiske voldgiftstraktatene, i hans engasjement i Folkeforbundet, i hans reaksjon på Munchenforliket 29. september 1938 og i hans rolle 9. april 1940.

Hvert enkelt av disse seks kapitlene starter med en kort bakgrunnsskisse av den aktuelle politiske situasjonen og hva selve saken gikk ut på. Deretter ser vi nærmere på Hambros engasjement i den aktuelle saken. Tilslutt i disse kapitlene følger eventuelle positive og negative kommentarer på arbeidet hans fra politikere og aviser i samtisen, i den grad det har vært mulig å framskaffe.

I oppgavens konklusjon får vi først en oppsummering av Hambros rolle i de ulike utenrikspolitiske sakene og hans arbeid i Folkeforbundet, før det gis en vurdering av hvordan Hambros politiske tenkning gjenspeilte seg i dette politiske arbeidet.