Drømmer og drømmetydning i norrøn sagalitteratur

Abstract

Emnet for min undersøkelse er drømmer og drømmetydning i norrøn sagalitteratur. Jeg bruker sagaer som kilder til å undersøke hvilke forestillinger om fenomenet drøm som fantes hos middelaldermennesker i Norge og på Island i perioden ca. 800-1350. Oppgaven er mentalitetshistorisk. Denne retningen innenfor historiefaget tar sikte på å undersøke kollektive verdier, holdninger og forestillinger i samfunnet.

Det er tydelig at norrøne middelaldermennesker så på drømmer som varsler om noe som ville skje i fremtiden. De trodde at skjebnen til et menneske var bestemt på forhånd, noe som kommer til uttrykk gjennom drømmene. I middelalderen så man på drømmer som meddelelser fra en annen verden enn den man selv levde i. Sagaene viser at det kan være mange ulike overnaturlige vesener som meddelte drømmebudskapet. I hedensk og tidlig kristen tid er det særlig skjebnemaktene, de såkalte nornene, som er budbærerne. Men beslektede kvinnelige vesener som kvinnefylgjer, diser, hamingjer og valkyrjer kan også vise seg i drømmer. I kristen middelalder tenkte man seg at drømmen enten kom fra Gud eller fra djevelen. Det er som regel utsendinger fra Gud som formidler drømmebudskapet. Drauger, onde ånder, troll og helgener er andre vesener som kan stå bak meddelelsen av en drøm i norrøn middelalder.

Onde drømmer er et karakteristisk trekk for den norrøne sagalitteraturen. Dette gleder særlig fornalder- og islendingesagaene. Kamp og død er et gjennomgangstema i disse drømmene. Gode drømmer forekommer for det meste i Sverres saga og biskopssagaene, og er knyttet til fremtidig suksess og prestisje. Det er tydelig at norrøne middelaldermennesker trodde på drømmer, og drømmene som jeg har funnet i mitt kildemateriale går alle i oppfyllelse.

Min undersøkelse innbefatter religionsskiftet. Overgangen til kristendommen var en lang og kontinuerlig prosess over flere århundrer. Man kan ikke trekke en altfor skarp skillelinje mellom hedensk og kristent når det gjelder synet på drømmer, spesielt ikke i den tidligste kristne tiden. Kristendommen var fleksibel og kunne ta opp i seg hedenske elementer. Etter kristendommens innføring fortsatte folk å tro på både skjebnen, kvinnefylgja og hamingja, til tross for at tro på både norner og valkyrjer ble forbydd fra kirkens side. En drømmeopplevelse som visjonen fantes i både hedensk og kristen tid.