| dc.description.abstract | Den kosmopolitiske juif
en analyse av de franske presosialisters forhold til begrepet jøde med hovedvekt på Alphonse Toussenels bok Les Juifs, Rois de L`Époque Histoire de la Féodalité Financière
A bas les juif (ned med jødene) ropte mange av de tidlige franske sosialistene på 1800-tallet. Men hva var det egentlig de mente? Denne oppgaven tar for seg hvordan en del av de tidlige franske sosialistene bruker det franske ordet for jøde, juif. Hovedvekten er lagt på aktøren Alphonse Toussenel, som i 1845 skrev boken Les Juifs, Rois de L`Époque Histoire de la Féodalité Financière; boken som av mange forskere i etterkant har blitt regnet som et av de fremste antisemttiske skriftene innenfor fransk arbeiderbevegelse.
Men er det så enkelt, og kan vi ta for gitt at ord/begreper har den samme betydning for oss idag som det hadde for en aktør langt tilbake i tid? Jeg vil i denne oppgaven vektlegge at begrepet juif kanskje hadde en annen betydning for Alphonse Toussenel enn begrepet har for oss i dag. Ordet juif hadde for Toussenel, innenfor en antikapitalistisk diskurs, på denne tiden langt på vei mistet sin etniske betydning og refererte til den generelle kapitalisten som implisitt og eksplisitt for presosialistene betydde utbytter og svindler. Men samtidig bruker også Toussenel begrepet juif når han omtaler den etniske jøden i sin bok; en omtale som tydlig viser at han plasserer de franske jødene utenfor den franske nasjon. Jødene konstituerer sin egen nasjon som på mange måter står i kontrast til alt det han mener Frankrike bør stå for, men jødene er ikke alene. Toussenel plasserer jødene i det han med en samlebetegnelse velger å kalle de protestantiske handelsnasjoner , og engelskmennene får langt sterkere kritikk enn den etniske jøden.
Vi ser at Toussenel opererer med to forskjellige betydninger av ordet juif. Innenfor en antikapitalistisk diskurs, hvor begrepet langt på vei har mistet sin etniske valør, og innenfor en nasjonalistisk diskurs, hvor den etniske betydningen i ordet ligger intakt.
Men en tekst er selvsagt del av en større kontekst, og jeg har derfor sett på hvilke sentrale omtråder som er med på å forme de to diskursene som Toussenel opererer innenfor.
Dette har jeg gjort ved å se på Toussenels liv og virke, oppkomsten av det jødiske borgerskapet, en del av eliten av dette borgerskapet, franske nasjonale holdninger og generell presosialistisk kritikk. Disse elementene skal være med på å gi en forklaring, i tillegg til Toussenels tekst, på hvorfor jeg mener han skriver innenfor begge disse diskursive retningene. Likevel mener jeg ikke at disse diskursive retningene står i motsetning til hverandre. Det er i skjæringspunktet mellom de to diskursene vi kanskje dypest sett finner den Toussenel vil angripe: den internasjonale finansmannen, eller sagt på en annen måte, den kosmopolitiske juif. | nor |