Unionen i historieundervisningen : synet på den svensk-norske unionen (1814-1905) i svenske og norske lærebøker for folkeskolen i perioden 1860-1920

Abstract

Temaet for oppgaven er synet på den svensk-norske unionen (1814-1905) og forholdet mellom Sverige og Norge i unionstiden i svenske og norske lærebøker. Jeg har sammenlignet lærebøker skrevet for den svenske folkskolan og den norske allmueskolen/folkeskolen, som ble brukt i historieundervisningen og utgitt i periodene 1860-1875, 1890-1905, 1905-1920. Jeg har ønsket å se fremstillingene av unionsforholdet i lys av den sammenhengen de ble skrevet i. Jeg har tatt utgangspunkt i følgene temaer: unionens karakter, generelle vurderinger av unionen, 1814, kongene, samarbeid og konflikt og unionsoppløsningen. Et hovedspørsmål har vært om og hvordan unionsforholdet ble brukt i lærebøkene som en del av en nasjonsbyggingsprosess.

I perioden 1860-1875 uttrykker lærebøkene både i Sverige og i Norge et meget positivt bilde av unionen. Mange av lærebøkene (særlig de svenske) er påvirket av skandinavismen. De mest brukte svenske lærebøkene uttrykker et idyllisert bilde av forholdet. På norsk side tones den positive holdningen til unionen noe ned mot slutten av perioden, men er fremdeles klart positiv.

I perioden 1890-1905 uttrykker fremdeles de fleste svenske lærebøkene en svært positiv holdning til unionen og Norge. Under havparten nevner de samtidige unionskonfliktene overhodet, og med et unntak, er det bare i bøker fra siste del av perioden konfliktene nevnes. I de norske bøkene blir konfliktene vektlagt. I noen av bøkene er tonen mot Sverige relativt krass, mens andre bøker har en mer forsiktig språkbruk.

Bøkene fra perioden 1905-1920 utmerker seg ved større enighet mellom bøkene fra hvert land, og store forskjeller i fremstillingens innhold mellom svenske og norske bøker. På begge sider blir skylden for konfliktene lagt på den andre part. De fleste svenske bøkene, utgitt kort tid etter unionsoppløsningen, uttrykker bitterhet over den norske handlemåten. Denne bitterheten tones imidlertid ned i bøkene utgitt nærmere 1920. På norsk side er stoltheten over utviklingen i 1905 tydelig i samtlige bøker hele periode.

Lærebøkene gjenspeiler det faktum at unionsforholdet passet bedre i norsk nasjonsbygging enn i svensk. Unionsforholdet får stor plass i de norske bøkene og man ser ofte det underliggende temaet, Norges kamp for likestilling og selvstendighet. Selv om unionsforholdet får mindre plass på svensk side, viser lærebøkene at det også var aspekter ved unionsforholdet som kunne passe inn i svensk nasjonsbygging, og som i lærebøkene kunne virke for å fremme kjærlighet til Sverige. I de svenske lærebøkene fremstår perioden etter 1809 som en ny start for Sverige. Etter en turbulent periode som endte med tapet av Finland, så ting lysere ut. I mange av de svenske lærebøkene fra perioden før 1905 blir unionen med Norge sett på som et relativt viktig ledd i denne fornyelsen. Det blir lagt stor vekt på at unionen skulle trygge Sverige, og på at unionen medførte en etterlengtet fredsperiode som kunne muliggjøre utvikling og fremgang. Også unionsoppløsningen fremstår, i bøkene gitt ut like etter 1905, som en mulighet for en ny start for Sverige. Budskapet er at nå må alle gjøre sitt for å utvikle og styrke Sverige. Bruken av unionsforholdet i lærebøkene som en del av en nasjonsbyggingensprosess var imidlertid mer begrenset og mer kortvarig i Sverige enn i Norge.