| dc.description.abstract | Avhandlingen omhandler 173 kvinnegraver fra jernaldernekropolen Quattro Fontanili, Veii, Sør-Etruria. Nekropolen er datert til tidsrommet ca. 800-720 f.Kr. Gravene i Veii er fra en tid da det foregikk store omveltninger i jernaldersamfunnet. I denne avhandlingen ønsker jeg å undersøke tre problemområder, som representerer ulike, men relaterte forhold. Det første problemet omhandler de diakrone endringer i tid. Med utgangspunkt i påstander fra nyere faglitteratur stiller jeg følgende spørsmål: Hvordan var rikdom fordelt mellom kvinnene i nekropolen mellom fase 1-3? Kan man påvise hierarkiseringsprosessen og fremveksten av eliten? Problemstillingen vil undersøkes ved å vurdere de diakrone endringene gjennom ca. 80 år.
Det andre problemet dreier seg om kvinnenes indre rangordning i samfunnet, og deres roller og arbeidsoppgaver i husholdet. I faglitteraturen hevdes det at jernalderkvinnene hadde en felles skjebne, å bli gift; videre at den svake variasjonen i roller og yrkesliv tilgjengelig for kvinner ble reflektert i deres relativt homogene gravgods. De rike kvinnegravene markerte, i følge faglitteraturen, rang gjennom gravgodset: kvantitet, materiale og lignende, snarere enn spesielle artefakter. Denne påstanden vil prøves ut i undersøkelsen. Jeg vil videre studere distribusjonen av smykker og spinne- og veveredskaper særlig inngående, som markører av rang, og undersøke om det finnes en parallell distribusjon av ulike typer av samme form (gravgave), slik som i nekropolen Osteria dell Osa, Gabii, Lazio. En parallell distribusjon kan indikere at rike og fattigere kvinner benyttet ulike smykker og redskaper i dagliglivet, hvilket igjen gjenspeiler rivalisering mellom grupper i samfunnet. Det andre problemet har to sider: som del av undersøkelsen vil gravgodset kartlegges og rangeres i en assosiasjonstabell; dette er i seg selv et arbeid. Den andre delen av problemet er som beskrevet ovenfor.
Avhandlingens tredje problem er viet gravmaterialet som kilde generelt, og hvordan materialet best bør benyttes for å studere samfunnsstruktur. Jeg vil diskutere gravens innhold ut i fra deres funksjon i begravelsestiden. Min påstand er at familien la ned i graven gravgods for å markere den avdødes sosiale posisjon overfor andre bosetningsmedlemmer; gravenes innhold var på denne måten statustegn i samtiden. Den tredje problemstillingen er et underliggende tema i de to foregående problemstillingene. I avhandlingen vil de tre problemene relateres til Hodders symbolteori (1982), benyttet på den italiske jernalderen gjennom analogi.
Resultater: Generelt ga undersøkelsen få resultater i forhold til de tre problemområdene. Det viste seg at de to første problemstillingene forutsetter et optimistisk syn på gravmaterialet, det vil si, en forestilling om at kvinnenes liv er reflektert i gravene deres. Undersøkelsen viste imidlertid at kvinnegravene verken reflekterer samfunn eller kvinneroller direkte. Gravmaterialet er en uforutsigbar kilde: man må studere det totale materialet i sammenheng før man kan komme til noen konklusjon. Når det gjelder det første problemet, ble det funnet klare endringer i gravskikkene utover 700-tallet: tegn til rikdomsakkumulasjon og et fokus mot sosial differensiering; det var likevel vanskelig å påvise noen klar sammenheng mellom endringer i gravskikker og en økt hierarkisering i samfunnet. En ekstra vanskelighet var at det i liten grad var mulig å studere gravmaterialet opp mot en kontekst, fordi man vet fortsatt relativt lite om jernalderbosetningen Veii. Når det gjelder den andre problemstillingen, ble det ikke funnet klare tegn til enparallell distribusjon av ulike typer av samme form, slik som i Osteria dell Osa. Kvinnegravene ble funnet å være relativt homogene: alle gravene inneholdt hovedsakelig smykker, spinne- og veveredskaper, og eventuelt keramikk. Forskjellen i distribusjon mellom rike og fattigere graver hadde å gjøre med rikdom fremfor andre forhold. Når det gjelder Hodders teori, ble denne funnet vanskelig å anvende. Et av ankepunktene var det i liten grad kan settes et skille mellom gjenstand og symbol; dette gjør det vanskelig å bestemme hva slags symboler de ulike gravgavene kan ha vært, og hvilken sosial tilhørighet de kan ha referert til.
Undersøkelsen ga resultater utover problemstillingen: analysen viste en nedgang i distribusjonen av spinnehjulet utover 700-tallet. Under den arkeologiske kjønnsbestemmelsen av graven fungerer spinnehjulet ofte som en identifikator til gravens kjønn. Nedgangen av distribusjonen av spinnehjulet kan bety at metoden for å kjønnsbestemme graver, generelt, på det italiske gravmaterialet, ikke er god nok. Nedgangen av distribusjonen av spinnehjulet bør derfor gjennomgås nærmere, i lys av den metodiske tilnærmingen til den italiske jernalderen. | nor |