Norsk renhet : Norges medlemskap i OECDs utviklingskomite 1962-1969

Abstract

Denne oppgaven handler om Norges medlemskap i OECDs utviklingskomité, Development Assistance Committee(DAC). Norge ble medlem av DAC i 1962. Komiteen var et sentralt forum for bistandsgivere i 1960-årene en periode der ideene til grunn for utviklingshjelp ble definert og utviklet. Denne utviklingen fant også sted i Norge, der utviklingshjelp ble innført som en varig nasjonal oppgave samtidig som Norge utvidet sin deltakelse i det internasjonale utviklingssamarbeidet gjennom sitt medlemskap i DAC. Komiteen hadde begrenset medlemskap og bestod i 1961 av elleve medlemmer: Belgia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal, Storbritannia, USA, Japan, Nederland og EEC Kommisjonen. Komiteens hovedoppgaver var å stimulere medlemmene til økte kapitaloverføringer og langsiktige lån til utviklingsland. En av DACs sentrale oppgaver var også defineringen av hva som skulle regnes som utviklingshjelp og under hvilke vilkår denne skulle ytes. I dag har komiteen 23 medlemmer og blir beskrevet som et nøkkelforum for de største bilaterale giverland der de kan samarbeide for å øke overføringenes effektivitet og støtte en selvbærende utvikling. Komiteen produserer statistiske fremstillinger som rangerer giverlandene, og Norge har siden 1975 ligget øverst på listen, noe som har bidratt til å gi Norge ry som bistandsland og altruistisk stat. Dette har imidlertid ikke alltid vært tilfelle. Denne oppgaven belyser konsekvensene av medlemskapet i DAC for utformingen av norsk utviklingspolitikk i perioden 1962-69. I den forbindelse i hvilken grad medlemskapet påvirket kommersialiseringen av norsk utviklingshjelp fra slutten av 1960-tallet. Påvirkningen fra DAC vil belyses ved å se på komiteens betydning for økningen av i utgangspunktet svært lave norske overføringene som mot slutten av 1960-tallet gikk i kommersiell retning. For å belyse komiteen innflytelse på norsk utviklingspolitikk og konsekvensene av denne fokuseres det på fire sentrale områder innen finansiell utviklingshjelp, der Norge i tidligere forskning har blitt tilskrevet en bestemt politikk, samt områder forbundet med norske egeninteresser. Disse områdene er binding av hjelpeoverføringene, vilkårene på overføringene, volumet på de norske hjelpeoverføringene og til slutt DACs rolle i forbindelse med opprettelsen og avviklingen av de to første UNCTAD konferansene. Til slutt vil DACs eksaminasjoner av Norge i perioden 1963-1969. beskrives for å belyse.