Fra dannelse til forskning : filologien ved Det kgl. Frederiks Universitet 1811-1864

Abstract

Fra Universitetet i Christianias opprettelse i 1811 til Sophus Bugges ansettelse som lektor i 1864 utviklet filologifaget seg fra en fagdisiplin med dannelse som sentralt mål, til en forskningsdisplin. Utviklingen kan forstås som en brytningstid mellom et klassisk- filologisk og et nasjonalfilologisk paradigme. Perioden 1811-1830 var de klassiske studienes storhetstid ved Universitetet. På samme tid var interessen for norrrønt språk og historie økende og fenget mange. Denne interessen var knyttet til en vitenskap i særdeleshet: Den sammnelignende språkvitenskapen. I 1830-årene begynte det klassiske paradigmet å møte motstand, og for Universitetets vedkommende var nederlaget totalt med fundasrevisjonen (revisjon av universitetsloven) i 1845. Det nasjonalfilologiskes storhetstid kan tidfestes til 1840- 50-tallet. Det var en periode med stor aktivitet innen norrønt filologi og historie hvor også de klassiske filologene engasjerte seg i språkvitenskap. Den nasjonale filologien utviklet seg imidlertid i 50-årene mer mot å bli en forskningsdisiplin uavhengig av spørsmål som språknormering og folkeopplysning om historien. Sophus Bugges ansettelse var et ledd i denne prosessen mot å befeste Universitetet i Christiania som en forskningsinstitusjon for filologi.