Peter Wessel Tordenskiold. : hans administrative rolle under den store nordiske krig

Abstract

Temaet for min oppgave har vært Tordenskiolds administrative rolle under den store nordiske krig. Jeg har stilt spørsmålet om sjøoffiseren måtte engasjere seg i andre oppgaver enn de militære og i tilfelle hvor mye. I hvor stor grad var han en administrator? I forlengelsen av denne problemstillingen har jeg også undersøkt om Tordenskiold utnyttet sin embetsfunksjon på andre områder, som f.eks. til handelsvirksomhet. Jeg har også analysert hans nettverk for å se hvilke personer han kunne stole på og hvilke som motarbeidet ham. Denne undersøkelsen er primært basert på Tordenskiolds brev i tidsrommet 1711-1720.

I det første kapittelet konstaterte jeg at Slottsloven på Akershus og Admiralitetet i København spilte sentrale roller for Tordenskiold. Den norske sjøoffiseren var da mesteparten av tiden formelt underlagt disse instansene. Av økonomisk art var Sjøetatens Generalkommissariat viktig for ham mens Generalitetet i Norge var en viktig rådgivende forsamling under krigen. I alt skrev Tordenskiold 130 registrerte brev til disse organene. Den norske sjøoffiseren hadde også god kontakt med enevoldskongen Fredrik 4. (87 registrerte brev), men også general Hausmann (22 brev) og baron Wedel (34 brev) var sentrale. Korrespondansen med admiral Gabel (9 brev) og kaptein Vosbein (44 brev) skulle under krigen også bli svært spesielle.

I behandlingen av mannskapet så vi Tordenskiold som en engasjert og nøyaktig administrator. Hele 280 registrerte brev og to bilag omhandlet besetningen i en eller annen sammenheng. Egentlig var det Slottsloven som hadde ansvar for utskrivingen av matrosene og soldatene fra Norge. Dette organet maktet likevel ikke denne oppgaven, og etter hvert måtte Tordenskiold hjelpe til i dette arbeidet.

Tordenskiold måtte altså gjøre jobben som myndighetene hadde ansvaret for. Sjøetatens Generalkommissariat hadde det økonomiske ansvaret for den dansk-norske flåten, og i praksis skulle overkrigskommissæren utføre disse oppgavene. Men mangel på erfaring, planlegging, rutiner og økonomi gjorde at arbeidet ble slett utført. Dette førte til at skipssjefene selv måtte gjøre den jobben myndighetene hadde ansvar for. For Tordenskiold ble dette et administrativt merarbeid. I mangel av proviant var det tvingende nødvendig for ham å gjøre en administrativ jobb med å skaffe dette. Den samme problematikken gjaldt også ammunisjon og skipsreparasjoner. Fra perioden 1712 til 1720 har jeg funnet ut at Tordenskiold i 198 registrerte brev skrev om forsyninger, ammunisjon og ulike materielle forhold.

Fredrik 4. åpnet under sin regjeringstid opp for unge, ambisiøse og ærgjerrige menn fra borgerskapet. Tordenskiold grep denne sjansen med begge hender. Jeg har i denne oppgaven lagt vekt på patron-klient forholdet, og kongen som patron har spilt en avgjørende rolle for den unge sjøoffiseren. Fyrsten gav ham plass på Sjøkadettakademiet i 1708 og utnevnte han til slutt som viseadmiral i 1719. Uten kongens støtte og uten sin administrative pågåenhet hadde Tordenskiold lysende, militære karriere vært en umulighet.

Tordenskiolds relasjoner til admiral Christian Carl Gabel og kaptein Christian Vosbein var under krigen spesielt. I oppgaven har jeg funnet ut at den mektige Gabel i enkelte perioder var samarbeidsvillig og hjelpsom mens i andre situasjoner både motarbeidende og mistenksom overfor Tordenskiold. Jeg har også tatt for meg de tre sammenstøtene mellom Tordenskiold og kaptein Vosbein. Hans indignasjon over Vosbeins ordrenekt var forståelig, men det var uheldig personalpolitikk å la temperamentet løpe løpsk. Forliket mellom sjøoffiserene skyldtes en viss grad Tordenskiolds evne til å besinne seg, men med press fra partenes ulike nettverk.

Mitt arbeid med Tordenskiold har også vist at han hadde empati. Dette viste han i valget av våpen i duellen med Stäel von Holstein og i brevet til hans døende far. Tordenskiold kjempet også under krigen mot fire utfordringer i svenskene, makteliten i København, Generalitetet i Norge og misunnelige underoffiserer. Det er klart at disse fire utfordringene krevde stor dyktighet på det administrative plan for Tordenskiold.

Til slutt har jeg i oppgaven vist at Tordenskiold var en embetskjøpmann Jeg har her konstatert at det var vanlig praksis både blant sivile og militære embetsmenn å kombinere sin embetsstilling med kjøpmannskap. Jeg har også satt søkelyset på kapervirksomheten. Her ser det ut til at Tordenskiold ikke drev med noen privat aktivitet mens hans militære engasjement var omfattende. Statens pressede økonomi førte til en tilfeldig og mangelfull utbetaling av gasjer og prisepenger. Også i sin økonomiske travelhet har han vært administrator. En samlet konklusjon av denne oppgaven har påvist at han var en meget dyktig og aktiv administrator. Han var ivrig og engasjert, og hans over 1100 registrerte brev til med- og motspillere vitner om dette.