Abstract
Dette arbeidets hovedformål er å bidra til en presisering og utdypning av en del av norsk utenrikspolitikks historie ved å belyse politikeren Finn Moe (1902-1971).
En biografi om Finn Moe har ikke tidligere vært publisert. I skrifter om krigsgenerasjonens og Gerhardsen-epokens politikere figurer vanligvis Moe, men ofte flyktig med lite utfyllende beskrivelser av mannen og hans meninger. Det som fremheves er hans akademiske og ”franske” fremtoning, den politiske differansen til utenriksminister Halvard Lange på slutten av 50-tallet og hans tidlige og store engasjement i Europa-spørsmålet. Dette er en fremstilling der Moe er hovedpersonen, der man fordyper seg i motivene bak hans handlinger og tankene bak politikken. Mannen og politikken sees i sammenheng i denne analysen av Moes liv og virke som sentral aktør i norsk utenrikspolitikk.
Med Gerhardsen-epoken og den kalde krigen som bakteppe vil oppgaven belyse og forklare Moes virke innenfor norsk utenrikspolitikk og internasjonale spørsmål. Vi følger tranmælitten Moe fra han var en uerfaren journalist i Arbeiderbladet til han forlot Stortinget i 1969. Utgangspunktet er i hans akademiske bakgrunn, og fokuserer på hans utenrikspolitiske holdninger innenfor DNA og gjennom 20 år i Utenrikskomiteen. Utenrikspolitikken var på Moes tid også i stor grad akademikernes felt. Både Halvdan Koht, Trygve Lie, Halvard Lange og Arne Ording hadde bakgrunn fra universitetet.
Finn Moe var en utpreget internasjonalist, alltid opptatt av integreringsprosessene i Europa. Han var klar i sin tanke om at enhver sak henger sammen med andre, og at løsninger derfor må finnes med tanke på helheten, ikke bare et isolert saksområde. Der overnasjonalt samarbeid måtte stille nasjonal suverenitet i skyggen, var Moe likevel først og fremst tilhenger av internasjonalt samarbeid. Hans engasjement for norsk deltagelse i ulike former for internasjonalt samarbeid gjennomsyret hele hans virke i utenrikspolitikken. Fra en artikkel til fordel for folkeforbundspolitikken i 1936 til hans pensjonisttilværelse som aktivt medlem av Europa-bevegelsen. I januar 1970 ble Finn Moe takket i Europarådet for sin 20-årige innsats i parlamentarikerforsamlingen. ”Finn Moe var trolig den første europeer i Norge” skrev Arbeiderbladet i sakens anledning.