Lese- og skrivekunnskap blant de kristne i år 100 : en undersøkelse av hvem de kristne var og hva vi kan si om lese- og skrivekunnskapen blant dem

Abstract

Utgangspunktet for oppgaven er et essay som Keith Hopkins har skrevet kalt "Christian Number and Its Implications." I dette essayet undersøker Hopkins hvilke betydninger det kan ha hatt for de kristne i forhold til hvor mange de var. En hovedtese i Hopkins' essay er at han mener at utbredelsen av lese- og skrivekunnskap blant de kristne var lav i år 100.

Mitt mål med oppgaven har vært å se om vi har mulighet til å uttale oss slik Hopkins gjør, og om han eventuelt har rett. Har han rett kan det bety at et fåtall personer i stor grad kunne forme de kristne tekstene uten at andre kunne kontrollere dem.

Før jeg undersøker Hopkins påstander har jeg imidlertid en gjennomgang av muntlig kontra skriftlig overleveringstradisjon blant de kristne i det første århundret. Dette fordi jeg ønsker å vise at år 100 symoboliserer overgangen mellom muntlig og skriftlig overleveringstradisjon blant de kristne.

Så undersøker jeg grundig de premissene som Hopkins legger til grunn for sin påstand. Måten jeg gjør det på er ved se på hvem de kristne var i år 100. Var de jødekristne, urbane, hva jobbet de med, hvor mange menigheter var det, hvor mange var de, hva sier kildene om hvem de var, hvilke andre metoder kan vi bruke for å finne ut hvem de kristne var og til slutt hvor mange kvinner og barn var det. Etter å ha beskrevet hvem de kristne mest sannsynlig var ser jeg dette i sammenheng med hva i dag vet om hvem som kunne lese og skrive den gang.

Min gjennomgang av hvordan lese- og skrivekunnskapen var utbredt i de gruppene jeg mener de kristne rekrutterte sine tilhengere fra har ført til at jeg mener at lese- og skrivekunnskapen var mer utbredt blant de kristne enn Hopkins mener. Dermed er det ikke sannsynlig at et fåtall persone kunne forme de kristne tekstene uten at andre kunne kontrollere dem.