| dc.description.abstract | Høsten 1807 kom Danmark-Norge, under ledelse av kronprins Frederik, senere Frederik 6., med i napoleonskrigen på Frankrikes side, som følge av det engelske angrepet på København og bortføringen av den dansk-norske marineflåten. For kjøpmennene i Christiania, som gjennom sin trelasteksport var nært knyttet til England, var krigen svært uheldig. I lys av dette og konsekvensene krigen medførte, ytret og engasjerte handelseliten i Christiania seg i ulike saker i forhold til myndighetene. Dette gjaldt først og fremst de nære ting knyttet til deres handel og forretningsdrift, spesielt pengemangel og handelsvilkår. De var også opptatt av spørsmål som gikk utover dette, slik som arbeidet for et permanent sjøassuranseselskap for hele Norge og etableringen av Selskabet for Norges Vel, og ikke minst, deres engasjement i arbeidet for et eget norsk universitet. Skriftlige henvendelser fra kjøpmennene til Regjeringskommisjonen (1807-1810) og Stattholderskapet (1810-1814), og deres ytringer gjennom Selskabet for Norges Vel, er primærmaterialet for min oppgave. Handelseliten i Christiania var klar over at det eksisterte rammer for hva og hvordan de kunne ytre seg og gi uttrykk for sine holdninger i sine henvendelser under eneveldet. Dette resulterte i at de, med unntak fra noen få enkeltuttalelser, var forsiktige i sin uttrykksmåte. De satset på en samarbeidslinje overfor myndighetene for å få gjennomslag for sine ønsker og interesser. Kjøpmennene i Christiania ønsket ikke en union med Sverige, og etableringen av Selskabet for Norges Vel var ikke et ledd i realiseringen av slike planer fra deres side. De ønsket gjennomslag for sine ønsker og interesser innenfor rammene av helstaten og samarbeidet med myndighetene for å få dette til. I dette samarbeidet skjulte det seg imidlertid en betydelig aktivisme og press for å oppnå endringer i Frederik 6.s politikk. | nor |