Abstract
Den tidligere litteraturen om BRDs bistandspolitikk har enstemmig konkludert med at BRDs bistandspolitikk var orientert mot å tjene de overordnete utenrikspolitiske hensyne. Disse hensyene knyttet seg til forsvaret av Alleinvertretungsanspruch og kampen mot kommunismen i Den tredje verden. I 2003 kom Heide-Irene Schmidt med en kritikk av dette synet. Hun mente at påstanden om at bistandspolitikken var sterkt knyttet til de overodrnete utenrikspolitiske hensynene ikke ville tåle historisk granskning.
I min opppgave argumenteres jeg for at bistanden så absolutt tjente BRDs overodrnete utenrikspolitiske hensyn, og dette begrunnes godt i det materialet jeg har benyttet. BRDs bistandspolitikk var allikevel ikke kun dominert av utenrikspolitiske hensyn. BRDs bistandspolitikk var også tungt preget av strenger faglige økonomiske vurderinger. Disse vurderingene knyttet seg til prosjektprøving, lånebetingelser og andre faglige spørsmål. Dermed var det en dobbelhet i BRDs bistandspolitikk. På den ene siden en strek utenrikspolitiske instrumentalisering, og på den andre siden sterke fagøkonomiske krav og vurderinger.