Abstract
”Revolusjonære toner? – den radikale musikkbevegelsen i Norge ca. 1970-1983” tar for seg forsøket på å etablere og institusjonalisere en radikal musikkbevegelse i opposisjon til den kommersielle musikkindustrien i Norge fra ca. 1970. Oppgaven er knyttet til professor Tor Egil Førlands forskningsprosjekt om ungdomsopprøret i Norge på 1960- og 1970-tallet, og bevegelsen ses på som et eksempel på de alternative, idealistiske kulturinstitusjoner ungdomsopprøret avfødte, på linje med bokforlaget Pax og musikk/teater/bokkafeen Club 7. Oppgaven følger historien til musikkbevegelsens tre institusjoner, interesseorganisasjonen Samspill, musikkbladet Vår Musikk og plateselskapet Mai. Oppgaven forsøker å forklare bakgrunnen for musikkbevegelsen, og gjøre rede for hvordan og hvorfor institusjonenes, ideologier målsetninger og strategier endret seg over tid til den siste gjenværende institusjonen, Mai, ble nedlagt i 1983. For å identifisere særtrekk ved den norske bevegelsen blir den samtidige parallelle bevegelsen i Sverige, musikrörelsen, trukket inn som sammenligningsgrunnlag. I oppgaven argumenteres det for at musikkbevegelsens skjebne gjenspeiler effekten ungdomsopprøret hadde på samfunnet i stort: bevegelsen ble til i en periode da det etablerte samfunn hadde store legitimitetsproblemer. Opprørets oppmykende og diversifiserende effekt på samfunnet og musikklivet bidro til at det ideologiske grunnlaget for en separat, alternativ musikkbevegelse forsvant. Musikkbevegelsen ble oppløst, men deler av dens ideologi består.