Rekruttering til hæren i den romerske republikk

Abstract

Den antikke forfatteren Polybios skriver at alle vernepliktige romere, på slutten av 200-tallet f.Kr, årlig måtte møte opp i Roma, for å stille på sesjon. De fleste av dagens forskere mener at Polybios tar feil, når han kommer med dette utsagnet. Det er snakk om avstander, fra Roma, på opp til 20 mil som da måtte tilbakelegges av minst 100 000 menn. Dette fremstår som svært upraktisk, med tanke på at sannsynligvis bare en femtedel av dem skulle innrulleres i hæren. Det er derfor mer sannsynlig at borgere som var bosatt utenfor Roma, heller deltok i en lokal rekruttering i hjembyen. I denne oppgaven gis det tre mulige alternativ til hvordan de romerske myndighetene kan ha gjennomført rekruttering av soldater, som var bosatt utenfor Roma by. De tre alternativene er enten en fullstendig sentral rekruttering, en delvis sentral og delvis lokal rekruttering eller en fullstendig lokal rekruttering. Siden vi vet lite om hvordan en lokal rekruttering kan ha foregått, trekkes norsk rekruttering på 1600-tallet e.Kr. inn som eksempel på hvordan en lokal rekruttering kan gjennomføres i praksis. Konklusjonen på oppgaven er at en fullstendig lokal rekruttering er den mest sannsynlige løsningen. Soldatene ble trolig rekruttert i hjembyen, for deretter å bli sendt inn til Roma. Innrulleringen av soldater i legionene deriomt, har sannsynligvis skjedd sentralt.