Troll olje : Hydros «Mannen på månen»-prosjekt

Abstract

Tema for denne oppgaven er å forklare hvorfor petroleumsfeltet Troll i Nordsjøen kunne bli et av de mestproduserende oljefeltene på norsk sokkel. Oljen i feltet ligger i svært tynne lag, og oljeselskapene i de to lisensene med eierandeler på Troll, tilla oljen svært liten verdi i samordningen av feltet i 1986. De antok at denne oljen ikke ville kunne utvinnes lønnsomt fordi det ville kreve et stort antall brønner for å få oljen opp. Oppgaven belyser hva som var med å drive teknologiutviklingen på norsk sokkel framover i denne perioden; hva som motiverte oljeselskapene til å tørre å satse på ny teknologi og hvilken betydning et aktivt embetsverk kunne ha for forvaltningen av norske petroleumsressurser. Jeg tar utgangspunkt i at det er tre forhold som må undersøkes. Ettersom premissene for utviklingen av en norsk oljeindustri i vesentlig grad er blitt lagt ved politiske inngrep, var det viktig å vurdere hvilken rolle norsk oljepolitikk spilte, og hvilken rolle embetsverket hadde i oppfølgingen av Troll Olje-prosjektet. Videre var det viktig å vurdere hva som motiverte teknologiutviklingen som gjorde lønnsom oljeutvinning på Troll mulig, da særlig teknologien knyttet til horisontale brønner, undervannsinstallasjoner og kartlegging av reservoaret. Til sist er det viktig å se på den rollen utbyggingsoperatøren Hydro spilte; hvilke strategiske mål Hydro hadde som motiverte selskapet til å tørre å satse på og kjempe for en teknologi som var uprøvd på norsk sokkel. I perioden 1979-85 var utbyggingsoppgavene på feltet primært knyttet til de enorme gassmengdene som fantes, og det var først i 1986 etter samordningen av feltet at Hydro etter en lang kamp, fikk et spesielt ansvar for oljen på Troll. Utbyggingsansvar var svært viktig for selskapene for å utvikle seg teknologisk, holde på gode medarbeidere, og ikke minst stille sterkere ved nye konsesjonsrunder hvor eierandeler og oppgaver på norsk sokkel ble fordelt. Jeg konkluderer med at Hydros operatørskap startet en nødvendig og retningsbestemt virkningssammenheng. Hydro tok utgangspunkt horisontalboringens frammarsj andre steder i verden, og tilpasset denne teknologien til de feltspesifikke forholdene på Troll. I 1992 vedtok Stortinget planene om et oljeutvinning i stor skala på Troll. Grunnlaget var da blitt lagt for at feltet i år 2000 var det mestproduserende oljefeltet på norsk sokkel. Myndighetene, da særlig Oljedirektoratet, er en viktig del av foklaringen på hvorfor Troll kunne bli et stort oljefelt. OD var en pådriver for samordningen av feltet, pålegg om oljestudier og utviklingen av horisontalboringsteknologien. Byråkratiet hadde en viktig støtteposisjon da Hydro møtte sterk motstand mot sine planer i lisensen, og myndighetene tilrettela for oljeutvinning på Troll Vest ved å ikke åpne opp for gassutvinning som raskt kunne ført til at store oljemengder gikk tapt for utvinningsformål.