Abstract
Jeg har beskrevet en æreskultur som i tidlig middelalder også var enerådende i Norge, men som på 11-1200- tallet fikk konkurranse fra hierarkisk ære med utgangspunkt i kongens hird. Middelalderens æresbegrep har ingen betydning for dagens nordmenn. Ære har blitt et utvannet begrep. Ære har imidlertid fått ny betydning for enkelte grupperinger gjennom migrasjon. Min undersøkelse kan sies å ha gitt et bilde av ære i dagens Norge, og for 800 år siden.
Det er grunnleggende forskjeller på vold og lojalitet innenfor et statssamfunn og i et statsløst samfunn. I dagens Oslo skaper den æresrelaterte volden kaos i et ordnet samfunn. Den absolutte lojaliteten til gjengfellesskapet kan sies å hindre at ungdommene blir integrert i det øvrige samfunnet. På Island skapte den æresrelaterte volden og lojaliteten stabilitet i et samfunn uten stat. Når æresbegrep som virker stabiliserende i samfunn med svak statsmakt, overføres til samfunn med sterk statsmakt, blir det konflikt mellom to grunnleggende forskjellige måter å organisere samfunnet på. Dette er ikke nødvendigvis problemfritt. Gjengmiljøets hyperære viser hvordan tradisjonelle æreskodekser kan brytes mot det norske samfunnets normer og verdier, og skape en hybridtilpasning som både er i grunnleggende konflikt med verdiene til ungdommenes etniske miljø og det norske samfunnet for øvrig. Studier av ære er grunnlegende viktig for å kunne møte de utfordringene som oppstår når æren gjennom migrasjon får ny betydning i et samfunn der æren har blitt et utvannet begrep. Min undersøkelse har vist at ære kan skape visse handlingsmønster på tvers av både tid og sted. Studier av fortidige menneskers æresmentaliteter kan derfor si oss noe om ære generelt. Derfor kan middelalderstudier av ære også være relevant for dagens samfunnsdebatt.