"at mínu borðe má hæyra þiotande strængleica mæð sætum ok fagrum tona" : musikk som en del av kulturhistorien i norsk middelalder

Abstract

I litteratur som omhandler middelalderen i Norge, er ofte litteraturhistorie og kunsthistorie inkludert som en del av framstillingen, men svært sjelden blir musikk inkludert, med unntak av kirkemusikken. Årsaken til det er at den verdslige musikken over store deler av Europa var en muntlig tradert kunstform, og vi har ingen bevarte notenedtegnelser fra norsk område, slik arkitekturen, billedkunsten og litteraturen har etterlatt seg bygninger, avbildninger og sagaer. Men musikk som fenomen blir jo omtalt og avbildet i kildematerialet. Derfor ønsket jeg å undersøke livsgrunnlaget til musikken i norsk middelalder, for å finne ut om man kan bruke musikk som ett av flere samfunnsfenomen, til å utfylle det bilde vi har av middelalderens kulturhistorie. To sentrale spørsmål ble dermed: Kan den verdslige musikkhistorien inkluderes som en del av kulturhistorien i norsk middelalder på linje med kunst- og litteraturhistorien? Følger de samme utviklingslinjer?

Det har ikke tidligere vært gjort systematiske undersøkelser av hvilke kilder som finnes som omhandler verdslig musikk i norsk middelalder. Arbeidet med oppgaven tok til med en gjennomgang av over 50 oppslagsord med varianter i Johan Fritzners trebindsverk: Ordbog over det gamle norske Sprog, i ordboksprosjektet ved Det Arnamagnæanske Institut i København, og i den elektroniske utgivelsen av Diplomatarium Norvegicum. Dette resulterte i en liste med over 900 litteraturhenvisninger til nøkkelordene i rundt 80 sagaer og andre skriftlige kildeutgivelser. Listen blir presentert i hovedoppgaven som vedlegg. Hver av litteraturreferansene ble oversatt fra norrønt til norsk og gjenstand for kildekritiske analyser. Sammen med arkeologiske og ikonografiske kilder, kan de litterære kildene være med på å danne et bilde av den verdslige musikkens stilling i norsk middelalder, hvilken status musikken nøt, og hvilken prestisje musikere hadde. Kildekritikken står sentralt gjennom hele oppgaven, men mot slutten har jeg forsøkt å sette alt inn i en kulturhistorisk sammenheng, ved å diskutere kronologiske utviklingslinjer opp mot kunst- og litteraturhistorien.