"Godviljens menn" : Vernepligtige Officerers Forening, 1945-75

Abstract

Denne oppgaven handler om en gruppe menn som sto mellom det sivile og det militære feltet. De var sivilister som dyrket et militært foreningsliv. I etterkrigstida har både synet på forsvaret og forventningene til menn endret seg. Hvordan ga dette seg utslag i de vernepliktige offiserenes foreningsliv og selvforståelse? Vernepligtige Officerers Forening (VOF) ble stiftet i 1896. Oppgaven gir derfor et visst overblikk også over den tidligere epoken i foreningens historie. To analytiske begreper står sentralt i analysen av VOFs kultur: Retorisk maskulinitet og militær mentalitet. Den underliggende tese er at det ble vanskeligere å representere militærvesenet etter 1945 fordi nye forestillinger om mannlighet særlig ble definert i kontrast til visse stereotypiske bilder av militære menn. Var VOF en bastion for gårsdagens modell av mannlighet? Og i så fall hvor lenge? Omkring 1970 overtok en ny generasjon menn ledelsen av foreningen. Spørsmålet er i hvilken grad spenningene i VOF inntil da handlet om kjønn - og ikke om for eksempel klasse, kulturelle preferanser, politisk affinitet eller militær mentalitet. Oppgavens tittel henspiller på en retorikk som ble utviklet omkring 1950, og som blant annet framstilte mannligheten på overraskende måter sammenlignet med det vi kan observere andre steder og i perioden før og etter.