| dc.description.abstract | Norsk Hydro afrikanske eventyr
En studie av Norsk Hydros engasjement i Angolas oljesektor
Magnus Berge
Hovedoppgave i historie ved UiO, våren 2004
Sammendrag:
Oppgaven handler om Norsk Hydros investeringer i Angolas oljesektor fra slutten av 1980-tallet og til 2001. Den har tre hovedproblemstillinger, hvor den første er spørsmålet om hvorfor selskapet ønsket et engasjement i Angola. Som verktøy til å forstå dette har brukt John H. Dunnings eklektiske paradigme, som er en helhetlig teoretisk tilnærming til selskapers direkteinvesteringer i utlandet. Ut i fra denne teoretiske tilnærmingen fremstår Norsk Hydro som en såkalt ressurssøker. Med det menes at selskapet investerte i Angola for å utvinne olje. Bakgrunnen for dette ønske, var at selskapet så at det ville være vanskelig å produsere ønsket mengde med olje i Norge. Ønske om å produsere mer olje hadde bakgrunn i at selskapet ønsket å få mest mulig igjen for investeringene i teknologi og oppbyggingen av organisasjonen. Derfor kan vi med Dunnings begrepsapparat også si at Norsk Hydro var en effektivitetssøker, som ønsket å utnytte stordriftfordeler.
Som problemstilling nummer to, har jeg sett på hvordan Norsk Hydro, som i denne sammenhengen var et lite selskap, kunne få en stor og ettertraktet kontrakt i Angola. Her har jeg kommet frem til at Norsk Hydro hadde to kort de kunne spille i forhandlingene i Angola: Det norske kortet og Hydro-kortet. Det første begrepet henspeiler på de fordelene Norsk Hydro kunne ha ved å komme fra Norge. Disse var at Norge, i motsetning til Frankrike og USA, ikke hadde stormaktsambisjoner i denne delen av verden og at Norge støttet kampen mot apartheid i Sør-Afrika og MPLAs (regjeringspartiets) kamp mot koloniherrer og senere geriljaer i Angola. Videre var det viktig at Norge ga store summer i u-hjelp, og at Angola ønsket en større del av disse. Hydro-kortet henspeiler på de fordelene Norsk Hydr hadde ved å være et differensiert industriselskap. Siden Norsk Hydro var store innen lettmetall, gjødsell og ikke minst petrokjemi, kunne Norsk Hydro bistå Angola i opprette alternative næringsveier. Dette var viktig for regjeringen i Angola, siden oljeeksporten i landet totalt dominerte den eksportrettede industrien. Hydro-kortet og Det norske kortet var ikke nok til å skaffe kontrakter i Angola, men jeg har argumentert for at disse argumentene var med på å skaffe Norsk Hydro en plass ved forhandlingsbordet. Videre kunne Norsk Hydro spille på at selskapet selv kom fra et relativt fattig land, som hadde blitt rikt gjennom olje, og at det i sin tid hadde bygd opp kompetanse ved hjelp av utenlandske oljeselskapers teknologioverføringer.
Avgjørende for at Norsk Hydro fikk ens stor kontrakt i Angola, var et tett samarbeid med det angolanske statsoljeselskapet Sonangol. Dette samarbeidet tok i hovedsak form av teknologioverføringsprogrammer. Selskapene delte lokaler i Luanda, og den tette kontakten med Sonangol var viktig i et land hvor et fåtall mennesker hadde stor makt over landets oljesektor.
Den tredje problemstillingen min har vært å se på Norsk Hydros engasjement i Angola i lys av debatten rundt bedrifters samfunnsansvar. Litteraturen jeg har benyttet som verktøy i denne delen av oppgaven, har vært skrevet av blant andre Zadek, Korton og Friedman. Utviklingen av debatten rundt bedriftens samfunnsansvar har gått fort, og på mange måter parallelt med utviklingen av Norsk Hydros engasjement i Angola. For mens Angola ble viktigere for Norsk Hydro, ble kritikken mot denne typen engasjement viktigere blant frivillige organisasjoner, media og til en viss grad politikere. Da Norsk Hydro først investerte i Angola, var det få meningsdannere som så på korrupsjon som et stort problem, og bestikkelser av utlandske tjenestemenn var en fradragsberettiget i henhold til norsk bedriftsskattelov. Men mot slutten av 1990-tallet kom utviklingsmessige og konsekvenser høyt opp på dagsordenen for de kritiske organisasjonene, og med det havnet Angola-engasjementet i skuddlinjen.
Norsk Hydro tok fire grep som kunne imøtegå denne kritikken: Sterkere fokus på de sosiale sidene av samfunnsansvar, u-hjelpsprosjekter, opprettelsen av en avdeling for samfunnsansvar og dialog med kritiske aktører. Jeg har sett på mulige motiver og konsekvenser av disse fire grepene. I oppgaven har jeg argumentert for at disse grepene, så vel som kritikken mot selskapet, til en viss grad har vært en eurosentrisk debatt med utgangspunkt i Vesten. | nor |