...ok kalla menn hann helgan : hellighetsforestillinger og maktpolitikk i borgerkrigstidens Norge

Abstract

Formålet med denne undersøkelsen har vært å gi en mer generell forståelse av middelaldermenneskets oppfatning av hellighet og helgener, noe som ellers er svært vanskelig å få tak på. I neste omgang har det vært viktig å problematisere hvor viktige disse helgenforestillingene var for å legitimere kongens makt, for å gi et bilde av forholdet mellom religion og politikk på et generelt plan.

Helgener og bruken av dem på en maktpolitisk arena, ikke et nytt tema i middelalderforskningen, det er i dag konsensus blant forskere om at religion var en viktig faktor for maktlegitimering. Denne enigheten har fremkommet gjennom undersøkelser som primært er utført på bakgrunn av «suksesshistorier», det vil si utfra historier om helgener som fikk sin anerkjennelse. I denne undersøkelsen blir dette tradisjonelle emnet bli belyst utfra «mislykkede» forsøk på å opprette helgenkult; gjennom å komparere forståelsen av den største helgensuksessen i Norge Olav den hellige med et feilslått helgenry omkring kongene Harald Gille og Øystein Haraldsson, og kongsemnene Sigurd Slembe, Olav Ugjæva og Torleiv Breiskjegg. Det er ingen tvil om at en helgentankegang må ha vært indoktrinert hos folk flest, for at disse hentydningene skulle opptre i kildematerialet, og at de på den måten tjener som et tegn på at helgenforestillinger var en sentral del av denne tidens forestillingsverden. Det har dermed vært et mål å gi em mest mulig differensiert beskrivelse av helgenforståelsen innen tre samfunnsgrupper/-institusjoner: den verdslige overmakten, kirken og folket.

Det sentrale spørsmålet i denne undersøkelsen er å finne ut hva som skulle til for at en helgenkult skulle vokse frem og befeste seg i samfunnet, for på den måten finne ut hvorfor helgenryktene omkring disse sagapersonene ikke fikk noe gjennomslag. Med andre ord: hvilket grunnlag hadde de fem kandidatene for å lykkes, og hvorfor ble de likevel fiaskoer? De to hypotesene blir prøvet i denne sammenhengen er for det første at bildet av disse fem ikke samsvarte med helgenforestillingene i samtiden, og for det andre at tidens makthavere motarbeidet en kult omkring dem av politiske årsaker. Dette er hypoteser som på mange måter overlapper hverandre.

Årsaken til at de fem kandidatene ikke ble anerkjent som hellige menn, forklares utfra samspillet mellom mentalitet og maktpolitikk. Det vil si i forholdet mellom forestillinger omkring hellighet og hvordan enkelte så at disse forestillingene kunne utnyttes for å påvirke grupper innenfor samfunnet i sin retning.