Norsk Hydro blir et fullverdig oljeselskap : en studie av kompetanse og politikk

Abstract

I denne hovedoppgaven har jeg tatt utgangspunktet i Norsk Hydros første utbyggingsoppgave i Nordsjøen, som selskapet fikk klarsignal for i 1984. Gjennom utbyggingen av Oseberg-feltet kunne Hydro for alvor kalles et fullverdig oljeselskap. I denne studien har jeg tatt for meg bakgrunnen for hvorfor Hydro fikk ansvaret for en feltutbygging på norsk sokkel nettopp i 1984. Jeg har konsentrert meg særlig om to forhold. For det første Hydros forutsetninger for å kunne påta seg en utbyggingsoppgave på norsk sokkel, i første rekke kompetansenivå, men også evnen til å påvirke politiske beslutninger. For det andre har oljepolitikken, i form av myndighetenes føringer og beslutninger, vært en viktig faktor.

Myndighetene la opp til en proteksjonistisk oljepolitikk, noe som ble avgjørende for at Hydro fikk selskapets første operative oppgaver på norsk sokkel i midten av 1970-årene. Riktignok hadde Hydro som følge av lang industrierfaring, et samarbeid med franske oljeselskaper i den såkalte Petronordgruppen og andeler i de to første drivverdige funn på norsk sokkel, Ekofisk og Frigg, opparbeidet kompetanse. Men med tanke på kompleksiteten i virksomheten og at selv utenlandske oljegiganter slet med utfordringene i Nordsjøen, ville neppe Hydro fått operative oppgaver så tidlig uten nasjonal forankring. Særlig fordi myndighetene satte som betingelse at Hydro måtte inngå en avtale om assistanse fra et utenlandsk oljeselskap for å få operative oppgaver.

At det var Arbeiderpartiet som satt ved regjeringsmakten fra 1973-81, skulle få avgjørende betydning for når Hydro fikk utbyggingsansvar. Arbeiderpartiet hadde nemlig en klar oppfatning om at Statoil skulle bli det ledende norsk oljeselskap, i motsetning til de borgerlige partier som ville at Statoil, Hydro og Saga burde likestilles. Så lenge Arbeiderpartiet satt ved regjeringsmakten fikk Statoil operatøransvaret for de mest lovende områdene i Nordsjøen. Ifølge Arbeiderpartiet ville Hydro få en utbyggingsoppgave etter at Statoil fikk en slik oppgave. Det var ikke snakk om hvorvidt Hydro var kompetent for en utbyggingsoppgave, men tvert i mot Arbeiderpartiets visjoner om at Statoil, som statens selskap, skulle være den ledende norske aktør på sokkelen. Regjeringsskiftet i 1981 da Høyre overtok etter Arbeiderpartiet var på den annen side med på å fremskynde tidspunktet for Hydros første utbyggingsoppgave.

Jeg vil som følge av denne studien hevde at den proteksjonistiske oljepolitikken var helt fundamental for at Hydro ble et fullverdig oljeselskap i 1980-årene. Mens det eksakte tidspunktet for Hydros første utbyggingsoppgave i første rekke ble styrt av det politiske spillet.