Fredrik Monsen og antimilitarismen fram til 1915

Abstract

Fredrik Monsen (1878-1954) var forsvarsminister i Norge i 1928 og 1935-1939 for Arbeiderpartiet. Som de fleste i Arbeiderpartiet var han også antimilitarist i store deler av sin karriere. Til tross for paradokset i at en motstander av militærvesenet etter hvert fikk ansvaret for forsvaret, er utviklinga i Monsens militærpolitiske synspunkter ikke undersøkt tidligere. Formålet med denne undersøkelsen har derfor vært å nøste opp Fredrik Monsens militærpolitiske utvikling i årene før han ble med i rikspolitikken. Undersøkelsen er konsentert til perioden da han var redaktør for partiavisa Demokraten i Hamar, altså før og under første verdenskrig.

Monsen hadde bakgrunn i Venstre. Han representerte partiet i Hamar bystyre 1907-1910, men gikk deretter over til arbeiderbevegelsen. Raskt gjorde han gjeldende de antimilitære holdningene man fant i Arbeiderpartiet, fra 1913 med stilling som partiavisredaktør. I den pågående striden mellom den "gamle" og "nye retning" i partiet, hvor uenighet om framgangsmåter i militærspørsmålet spilte en viktig rolle, nølte han en stund med å ta en klar stilling. Han så på antimilitarismen fra flere vinkler, og brukte både klassekamporienterte og mer pasifistiske begrunnelser for sitt avvæpningsstandpunkt, slik at antimilitarismen kunne bli en sak som kunne samle ulike leire for arbeiderbevegelsens sak. Etter utbruddet av første verdenskrig i 1914 tok han imidlertid stilling for den nye retning. Fortsatt med ønsket om antimilitarismen som samlende sak, orienterte han seg mot venstrefløyen i Arbeiderpartiet. Monsen hadde seinere en periode som medlem av Norges Kommunistiske Parti 1923-1927, men ga avkall på sin antimilitarisme før andre verdenskrig og tok etter krigen standpunkt for NATO.