dc.date.accessioned | 2013-03-12T11:13:44Z | |
dc.date.available | 2013-03-12T11:13:44Z | |
dc.date.issued | 2011 | en_US |
dc.date.submitted | 2011-11-18 | en_US |
dc.identifier.citation | Aanerud, Mads. Plikt eller ideologi? . Masteroppgave, University of Oslo, 2011 | en_US |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/10852/23392 | |
dc.description.abstract | Tema for denne oppgaven er norske offiserers plass i samfunnet i mellomkrigstiden, sett ut i fra holdninger, ideer og profesjonelt fokus. Problemstillingen er hva slags forhold det var mellom offiserene og sivilsamfunnet, og om det var en uoverensstemmelse mellom forsvarets rolle slik offiserene så den og samfunnets interesser. Kildene er Norsk Militært Tidsskrift (NMT). Jeg har funnet at offiserene var mest opptatte av ytre fiender, men at de også så for seg trusler i eget land. Ved verdenskrigens slutt ble arbeiderbevegelsens radikalisering en trussel for mange av offiserene, og dette kom tydelig fram i NMT.
De faglige debattene handlet uten unntak om hva som skulle til for å bekjempe en utenlandsk hær som angrep Norge, og denne hæren ble regelmessig beskrevet som både større, bedre trent og tyngre bevæpnet enn den norske. Ingen diskusjoner om taktikk tok for seg situasjoner som kan likestilles med opptøyer eller bevæpnet opprør.
Kildene viser at ytre og indre trusselbilder ikke var separate fenomener i NMT. Etniske minoriteter som trussel var knyttet til et ytre trusselbilde, og Sovjetunionen som trussel mot Norge var knyttet til ideologi og samtidig til det en rimeligvis kan regne som mistro til den norske arbeiderbevegelsen. Ytre trusselbilder dominerte likevel hele perioden i NMT, både når strategi, taktikk og forsvarspolitikk ble tatt opp. Over tid er det tydelig at indre trusselbilder mistet betydning utover på 1920-tallet og konkrete ytre trusselforståelser ble stadig sterkere på 1930-tallet fram mot krigsutbruddet høsten 1939. Det er rimelig å tro at dette hadde sammenheng både med den innenrikspolitiske utviklingen i Norge og den utenrikspolitiske utviklingen i Europa.
Kildene peker på offiserer som var knyttet til forsvaret, men uten å være løsrevet fra det sivile samfunnet. Jeg finner av den grunn at det var vanskelig for offiserskorpset å ha holdninger til det sivile samfunnet som stred med hva samfunnet forventet av dem, for offiserene var en del av det sivile samfunnet selv. | nor |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.title | Plikt eller ideologi? : Et blikk på norske offiserers selvforståelse i mellomkrigstiden | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.date.updated | 2012-12-03 | en_US |
dc.creator.author | Aanerud, Mads | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::070 | en_US |
dc.identifier.bibliographiccitation | info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Aanerud, Mads&rft.title=Plikt eller ideologi? &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgave | en_US |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-30176 | en_US |
dc.type.document | Masteroppgave | en_US |
dc.identifier.duo | 143117 | en_US |
dc.contributor.supervisor | Øystein Sørensen | en_US |
dc.identifier.bibsys | 123723205 | en_US |
dc.identifier.fulltext | Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23392/1/MadsxAanerudxMasterxHistoriexhxstx2011.pdf | |