Abstract
Masteroppgaven behandler norsk valutakurspolitikk fra Norge forlot gullstandarden i september 1931 til Norges Bank gikk inn for å forsvare en fast kurs mot pund høsten 1933. Etter suspensjonen av gullinnløsningen ble det klart at det ikke var noe mål å arbeide kronen tilbake til tidligere pariverdi. I denne situasjonen var det to spørsmål som ble avgjørende for den pengepolitiske debatten; hva skulle kronens fremtidige kursleie være, og hvor skulle ansvaret for kursfastsettelsen ligge? Uten gullparitet som mål for pengepolitikken, befant både sentralbanken og de politiske myndighetene seg i ukjent terreng. I takt med innskrenkningene i verdenshandelen ble valutainntektene redusert, og det ble nødvendig med nye grep for å sikre landets valutabeholdning. I tillegg måtte man vurdere nye alternativer i kurspolitikken. Ifølge regjeringen oppstod det en prinsipiell endring i sentralbankens oppgaver da kronen ble løst fra gullet. På grunn av de vesentlige endringene gullsuspensjonen skapte for det økonomiske liv, ble det ønskelig for de politiske myndighetene å få mer kontroll over sentralbankens politikk.