Studenterliv, samfunnsengasjement, skandinavisme : en analyse av Christiania-studentenes leveforhold og aktiviteter 1843-1864

Abstract

Oppgaven studerer forholdet mellom Christianias studenter og storsamfunnet i perioden 1843 til 1864. Jeg behandler studentene som en kollektiv enhet, og bruker Det Norske Studentersamfund og andre organiserte aktiviteter i studentregi som objekter i analysen.

Studentene sto i en forholdsvis fri stilling i forhold til resten av samfunnet midt på 1800-tallet. De var enda ikke underlagt noe yrkesmessig hierarki, og hadde tid og overskudd til å engasjere seg i spørsmål utenom faginnholdet i sine studier. Problemstillingen uttrykkes i fire spørsmål: Hvilken sosial gruppe tilhørte studentene? Hva var innholdet i deres aktiviteter i Studentersamfundet? Hvordan oppfattet studentene sin egen samfunnsgruppe og hvordan de forholdt seg til storsamfunnet? Hva sier deres handlinger om hvem de var, og hvorvidt handlingene stemte overens med idealene?

Sentralt står spørsmålet om hvorvidt innadvendt eller utadvent aktivisme karakteriserte studentenes samfunnsmessige engasjement. Her forstås innadvendt aktivisme som at studentene først og fremst viet sin tid til aktivitetene i og rundt Studentersamfundet, og i liten grad engasjerte seg i det som foregikk i samfunnet utenfor. Motsatt forstås utadvendt aktivisme som at studentene oppfattet seg som en gruppe med klare forpliktelser overfor samfunnet, og tok stilling til samfunnsutviklingen utover spørsmål som kun hadde med deres studiehverdag å gjøre. Hvilken form tok engasjementet jevnt over i perioden? Forekom det svingninger på kortere sikt?

De samfunnshistoriske undersøkelsene jeg har gjort, viser at studentene utgjorde en del ave temmelig eksklusivt sosialt sjikt, og hadde mest kontakt med medlemmer av embetsstanden og det høyere borgerskapet i Christiania til daglig.

Hoveddelen av oppgaven behandler studentenes aktiviteter kronologisk. DNS var anlagt som en institusjons som skulle fremme fellesskapsfølelsen blant studentene i Christiania. Lokalene utgjorde et møtested i hverdagen, der medlemmene kunne engasjere seg i et spekter av aktiviteter.

Skandinavismen vokste frem på 1830-tallet i Sverige og Danmark. Den var et enhetsprosjekt med to mål: Kulturell og politisk forening av Norge, Sverige og Danmark, basert på det nære slektskapet mellom de nordiske språk. Studenterskandinavismen nådde Norge i 1843, etter at danske studenter hadde utfordret de norske til å ta sin del av ansvaret for forholdet de nordiske studenter imellom. Den kan forstås som uttrykk både for et innadvendt og et utadvendt engasjement blant studentene: Norske studenter anså seg som medlemmer i et overnasjonalt fellesskap, der den norske studentidentiteten var del av en større nordisk. På den annen side var det politiske og kulturelle enhetsprosjektet uttrykk for at studenter gikk i bresjen for å fremme en bestemt samfunnsutvikling.

Konklusjonen blir at det innadvendte og utadvendte samfunnsengasjementet eksisterte side om side i Studentersamfundet mellom 1843-1864. Frem til 1860 virker de to retningene omtrent like sterke sammenlignet med tiden etter. Selve målet for DNS virksomhet var ganske naturlig et uttrykk for en konsentrasjon om studentene og deres dagligliv. Derimot kunne en kanskje tro at debattene på møtene i større grad ville reflektere hendelser i samfunnet utenfor. Dette ser i relativt liten grad ut til å ha forekommet ut fra det materialet jeg har undersøkt. Debattene i Studentersamfundet i 1850- og 1860-årene var preget av spørsmål om den interne driften av DNS. Derimot var engasjementet for skandinavismen sterkt, spesielt på 1850-tallet. På den annen side fantes det hele tiden kritiske røster til den, og det pågikk nesten hele tiden debatt om hvilken form engasjementet skulle ta. Oppslutningen om skandinavismen sank generelt fra 1859-60.

Jeg trekker et skille rundt 1860. Før denne tiden var det utadvendte engasjementet sterkere, selv om aktivitetene i noen grad reflekterte konsentrasjon om spørsmål som angikk det indre liv i studentsfæren. Fra ca. 1860 ble studentidentiteten mer uensartet. Gryende politiske og religiøse skiller kom til syne, som i større grad uttrykte ulike innstillinger til hvordan studentidentiteten skulle være, og i hvilken grad de ville bruke sin tid til å engasjere seg i å gå i bresjen i debatten i storsamfunnet. Studentene tok i vesentlig grad en rolle som foregangsmenn, med sitt aktive engasjement for verden rundt dem, frem til ca. 1860, mens de siste årene var preget av at gruppen med en innadvendt innstilling fikk økt oppslutning.