Høyre og klimapolitikken 1985-1992 : Mål og virkemidler

Abstract

Oppgaven analyserer Høyres miljøpolitikk i perioden 1985-1992. Oppgaven legger vekt på hvordan Verdenskommisjonen for Miljø og Utvikling, populært kalt Brundtland-kommisjonen, endret premissene for miljøpolitikken på 1980 tallet. Kommisjonens rapport om verdens miljøsituasjon ble publisert i 1987 og fokuserte på kilmaproblemene. Jeg har i oppgaven undersøkt hvordan Høyre forholdt seg til denne rapporten og hvordan partiet utarbeidet en ny miljøpolitikk forut for valget i 1989. Oppgaven legger vekt på å beskrive hvordan dette arbeidet forløp internt i Høyre, og hvorvidt partiet var preget av indre strid i miljøpolitikken. Videre i oppgaven har jeg undersøkt hva Høyre fikk utrettet i miljøpolitikken under Syse-regjeringen, og hvorvidt det var kontinuitet i partiets miljøpolitikk fra Syse-regjeringens fall og frem mot den miljøpolitiske konferansen i Rio de Janeiro i 1992.

Det fremgår av oppgaven at de miljøpolitiske ambisjonene Høyre, og de andre partiene på Stortinget, hadde hatt under Stortingets behandling av Brundtland-kommisjonens rapport i 1989 var vanskelige å gjennomføre i praksis. Den tradisjonelle praksisen i norsk politikk var at Finansdepartementets synspunkter og hensynet til økonomisk vekst veide tyngst, og denne linjen ble heller ikke brutt etter valget i 1989. Høyre revurderte derfor sine miljøpolitiske ambisjoner, både under Syse-regjeringen og i perioden frem mot Rio-konferansen i 1992, og søkte alternative løsninger på klimaproblemene.