| dc.description.abstract | Studien er et bidrag til norsk alliansepolitikk under den kalde krigen, med spesiell vekt på forholdet til USA. Oppgaven peker på hvorledes anskaffelser av våpenmateriell, i tillegg til invitasjonspolitikken, ble brukt for å bevare og styrke den amerikanske alliansegarantien. I tillegg gir studien mulighet til å se hvordan norske forsvarspolitiske, industripolitiske og utenrikspolitiske prioriteringer påvirket anskaffelser av materiell til Forsvaret. Tidsmessig sammenfalt den med Norges søknad om medlemskap i EF, og kjøp ble benyttet som brekkstang av norske myndigheter i forbindelse med forhandlingene om en frihandelsavtale mellom Norge og EF i 1973. Da kontrakten om kjøp endelig var ferdigforhandlet i 1974, ble avgjørelsen i regjeringen utsatt i påvente av en utredning om systemets tilknytning til Sør-Afrika.
Den første utredningen av aktuelle systemer var klar i 1968. Det franske Crotale og det fransk/tyske Roland var de systemer som tilfredstilte de norske krav. Crotale ble vurdert som det klart beste, men det ble besluttet å gå videre i forhandlingene med produsentene av begge systemer. I tillegg til de to europeiske systemene ble også det amerikanske IHawk vurdert som et alternativ, til tross for at systemet verken kunne konkurrere når det gjaldt pris eller ytelse. I 1970 anbefalte sjefen for Luftforsvaret kjøp av Crotale.
I forbindelse med forhandlingene om norsk EF-medlemskap ble det fra fransk hold, signalisert at ett norsk kjøp av Crotale ville ha en gunstig innflytelse på utviklingen av samarbeidet mellom Norge og Frankrike. På bakgrunn av de franske henvendelser i 1972, besluttet Korvald-regjeringen i 1973 å utnytte forhandlingene om kjøpet av Crotale for å oppnå en bedre handelsavtale med EF. Regjeringens handlemåte ble svært dårlig mottatt i Stortinget, men saken fikk ikke parlamentariske konsekvenser.
Forhandlingene om kjøp av Crotale fortsatte med tanke på anskaffelse. Det var først og fremst norsk industriell deltakelse som var gjenstand for forhandlinger høsten 1973. I 1974 var kontrakten om kjøp av systemet klar. Regjeringen bevilget de nødvendige midler for å gjennomføre anskaffelsen, men besluttet å utsette kontraktsundertegnelse i påvente av ytterligere undersøkelser om systemets tilknytning til Sør-Afrika. Samtidig kom det signaler fra USA som tydet på at amerikanerne nærmet seg en avklaring om hvilket system det amerikanske forsvaret ville anskaffe. Det var enighet i den norske regjeringen om at forbindelsene til Sør-Afrika ikke var alvorlige nok til å avstå fra å anskaffe Crotale, likevel valgte Norge å utsette kontraktsunderskrivelsen i påvente av den amerikansk avgjørelsen. Da det amerikanske valget i 1975 falt på en amerikanskprodusert versjon av det fransk/tyske Roland II, bestemte norske myndigheter seg for å anskaffe samme system. Samme høst forpliktet Stortinget seg til å kjøpe Roland II fra USA. Da amerikanerne i 1981 bestemte seg for likevel ikke å anskaffe systemet, mistet også Norge interessen for prosjektet.
Hensikten med anskaffelsen av et bakke-til-luft-rakettsystem var å bøte på en erkjent svakhet i det norske forsvar, evnen til å ta imot allierte styrker i nord. Etter at anskaffelsesprosessen var iverksatt i 1967, skulle det drøye 15 år før et endelig vedtak ble fattet i saken. Forsvaret anbefalte allerede i 1970 å gå til anskaffelse av det franske Crotale-systemet. Hovedårsaken til at dette systemet ikke ble valgt i 1974 var ikke, som det er blitt hevdet, forbindelsen til Sør-Afrika, men at man ønsket å kjøpe et amerikansk system for på denne måten å styrke og bevare USAs gode forhold til Norge. Et reelt amerikansk alternativ ble imidlertid ikke tilgjengelig før Forsvaret endret systemkravene i 1983, og Forsvaret kunne forberede anskaffelsen av en norskmodifisert utgave av IHawk. | nor |